Mange av oss på autismespekteret, er kjent for å være punktlige (noen er riktignok forsinket selv fordi de har så mange rutiner som er vanskelig å rive seg løs fra, men krever likevel at de rundt seg er på plass!). Vi setter pris på at andre følger tidene som er avtalt. Noen ganger kan jeg virke urimelig, når jeg blir irritert av at tidene ikke følges på prikken. Men det er også sånn, at når jeg har det relativt stabilt i hverdagen, blir jeg FLEKSIBEL. (Innlegget fortsetter under illustrasjonsbildet.)
Har jeg struktur på dagene, tåler jeg forandringer og endringer bedre. Når jeg for eksempel vet hva jeg skal en dag, tåler jeg at det ikke blir noe av, så lenge jeg forstår hvorfor og at de samme rammene rundt meg fortsatt består. For eksempel er det to sammen med meg på dagtid om jeg er hjemme, selv om den som skulle ha kommet som jeg var innstilt på, kanskje er syk. Eller på jobb, har jeg arbeidsdag til klokken 15 selv om for eksempel frukten vi skal pakke kommer forsinket. Da vet jeg, at det er andre arbeidsoppgaver jeg trengs til på jobben i mens, og jeg trår til så er mer unnagjort for bedriften når vi senere går i gang med frukten. (Innlegget fortsetter under bildet.)
I dag er det søndag. Søndager har også rammer. Det tenker kanskje ikke alle over, og ikke alle trenger det. Men for meg er det særdeles viktig! Jeg står opp, spiser og tar medisiner, leser litt, planlegger litt blogg fremover siden jeg ikke rekker alt på alle hverdagene siden jeg jo jobber osv., tur klokken tolv, osv. Det er et fast system. Og jeg kjenner det så godt, at jeg kan klare å hygge meg i systemet. Og også bli glad om jeg får besøk, selv om besøk ikke er hver søndag. Det blir en glede, siden jeg er robust nok når de andre rammene står ved lag.
aspergerinformator.com 