Jeg er ikke flink til alt. Og en av de fysiske, levende fenomener jeg ikke er kjempeflink med, er blomster. De visner nok, hos meg. Jeg orker ikke vanne. Men jeg får ofte til orkidéene likevel, de som blir fine om de har det fint. Og hva som er fint, er jo individuelt. For eksempel, er det fint for meg å jobbe mye. Andre trenger mer hvile. For meg er det vanskelig med for mye sosiale happenings, og hyggelig omgang med andre, jeg lukker fort ned da. Man må finne noe som funker for seg.
Og noen ganger, henger man mer med hodet enn ellers. Det kan være ting i livet som er vanskelig. Kanskje innen kjærlighet, økonomi, jobb, helse… Og man må prøve å ta vare på seg, som best man kan. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg er ikke alltid flink til det. Men jeg gjør noen grep helt instinktivt. Som å legge meg med klærne på, om jeg er veldig sliten. Da slipper jeg ta stilling til fullt så mye i hodet mitt, for akkurat da er det vanskelig å velge hva jeg skal sove i osv.
Eller jeg kan la være å svare når noen snakker til meg. Ikke fordi de ikke fortjener svar, men fordi svarene mine bare vil vippe dem av pinnen, jeg virker jo så sint – og veldig urimelig. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg er ikke stolt av dette. Av å ligge der med fine klær i senga. Eller å avvise venner eller helsepersonell som egentlig bryr seg. Eller i alle fall ytrer at de bryr seg. Men det er metoder som får hodet mitt opp igjen, etterhvert, nok til at jeg klarer dagene mine. Uten å ha sykehusopphold.
aspergerinformator.com 