anoreksia nevrosa · Hverdag · tilleggsvansker

I det små

Jeg hefter meg mye ved detaljer. Jeg ser de mer enn jeg ser helheten. Det gjør nok kanskje også, at anoreksien er mer fastlåst enn den kanskje hadde vært om jeg klarte å se større på ting. Om det ikke var så avgjørende med det ene grammet. Om jeg klarte å se alt det andre, i stedet for å henge meg opp. Ikke la det lille vippe over for det store. Og bli liten.

Når ting først er sånn for meg, prøver jeg å leve godt i det små. Gi meg selv en overskuelig hverdag, uten de aller største overraskelsene, men de små elementene av trygghet som faktisk trygger meg.

Jeg prøver å planlegge når jeg skal noe utenom det vanlige. Jeg prøver å se for meg hva jeg kan forvente. Og jeg prøver også, å si til meg selv at både det ene og det andre alternativet vil gå – kanskje like bra til og med.

Livet er balanse. Vi er mer eller mindre flinke på det. Kanskje hadde livet vært morsommere, om en klarte å nyte det som ikke er balansert også. Samtidig gir det å like det vante, mye av kvalitet – siden det jo er det vante, hverdagen, det er mest av.

I dag var det tilbake til arbeidsplassen min, etter tre uker ferie. Jeg håper vi får en god rytme sammen, vi kollegaene og oppdragene vi jobber med. Det er fint å tenke på at arbeidsfolk forskjellige steder i mange mil omkrets igjen får frukt i forsyne seg av igjen. Jeg ser (i hodet mitt) de smile appelsin.

23. juli 2017

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s