asperger syndrom · Hverdag · sosialt

Supert

Jeg har vært på teater. Jeg så Captain Amazing på Det norske teateret. Hvilket teater! Så høyt under taket, i nynorsk målform. Jeg fikk til mål å gå mer på teater framover, dette var en rik opplevelse.

Før jeg dro, la jeg på litt sminke. Øyenskygge og maskara. Det var gøy. Og jeg syns jeg fikk en ny dimensjon, en annen mulighet og måte til å være i verden på. Jeg fargela meg selv, jeg får mer å spille på, kanskje fløysommerfuglen i magen ut, jeg var litt glad! Innlegget fortsetter under bildet.

Speil, speil i fanget her. 15. sep 2022

Og forestillingen var pretty amazing, utrolig og fin tilnærming til det vanskelige livet. Det vanskelige ble ikke bagatellisert, selv om det var humor og kreative løsninger. Det kom fram at det holder ikke med happy thougts for å fly. Og det var fint. Samtidig så ligger det en tro på det som kan kjennes litt umulig å håndtere, forestillingen gav meg en tiltro til at hverdagen kan leves, også når det gjør skikkelig vondt og alt bare raser og man ikke takler livet.

«Kva skal ein gjere når ein er blitt singel deltidspappa, og har ei sjuk dotter? Jo, da er det berre å brette opp erma og ta på seg superheltdrakta.»

Fra Det Norske Teateret, ved informasjon om biletter og forestilligner på nettsiden deres.

Å være på teater, er en fin måte å være sosial på også. Man gleder seg mens man venter på at forestillingen begynner, man tar kanskje Pepsi Max eller «et glass» sammen, man snakker og catcher opp, og så går man inn, og kommer inn i andres roller. I Captain Amazing, som er en monolog, ble det spilt 15 ulike karakterer. Hvilken presentasjon! Og all den mimikken. Som et menneske kan bruke. Det er livets masker, det. Skuespilleren som stod for forestillingen, er Niklas Gundersen.

Da forestillingen var over, kunne man dele sin opplevelse. Kanskje festet man seg til ulike ting, eller var helt samstemte. Jeg som er opptatt av detaljer, satt igjen med en del setninger jeg sa høyt. Da kunne jeg virkelig snakke, med Amazing sin stemme. Var jeg kaptein på skuta mi akkurat da? Heldigvis styrte jeg ikke skuta alene, men fikk opplevelsen med et menneske jeg bryr meg om. Hun rodde meg trygt i land, i hver havn er en elsker. Jeg elsker livet, noen ganger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s