Det er fredag, men ikke Black Friday. Og ikke elleville tilbud, som kanskje lyser rundt i butikkene. Men, det er elleville tanker og følelser, dessverre ikke bare lyse. Men også svarte. Og de blir litt ekstra svarte når mitt firkanta hodet (les: et hode som ikke er så fleksibelt i tanker og adferd, alltid) ikke blir møtt med behovet for forutsigbarhet.
Veldig mange med autisme, responderer godt på forutsigbarhet. Jeg tåler forandringer, men trenger å føle at de forandringene som er i alle fall kommer av en litt forståelig grunn. Når andre bare valser på og kjører sitt løp (enda varsellampene blinker), kan jeg føle meg litt overkjørt og bli litt lei meg fordi angsten og tristheten min som blir satt i bevegelse av dette, ikke blir forsøkt tatt hensyn til. Det koster kanskje egentlig ikke så mye, å gi meg en setning om hvordan de ser for seg dagen med meg, eller å forklare – når rutienene som er fastsatt ikke kan helt oppfylles, å si hva det skyldes. Så kan vi sammen møtes i det som er vanskelig og gå for løsningen som må være, sammen.
Jeg er syk disse dagene, og det har gjort at jeg ikke er borte på de faste tidene og derfor trengs personalet hos meg flere timer disse døgnene enn når jeg er i arbeidet mitt. Jeg vet at en del gjør så godt de kan. Og det gjør jeg også! Men jeg kan kjenne, at det hadde vært fint om jeg i alle fall ble forstått i det vanskelig. For jeg, jeg vil jo virkelig være frisk. Og jeg vil ikke være noen ekstra belastning hjemme.
Nå blir det helg, og så skal jeg ha ny arbeidsuke. Jeg håper kroppen min tåler det, en god stund. Jeg vil jeg vil jeg vil være nyttig mens jeg er til. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg er til, liksom, og da er det ganske vondt når jeg føler jeg er belastning når jeg er nettopp det, og på mitt syke og sårbare og da catcher alle slike signaler. Det blir som gift i det svarte, som jeg spiser og jeg blir kvalt av følelsene nesten, litt kvelerslange?
Jeg prøver å tilpasse meg, samarbeide, klare meg helt selv. Men, jeg er underlagt rammene jeg også, og da, når jeg står her og skal fylle bildet som meg selv, trenger jeg å føle at jeg ikke er et helt mislykka selvportrett. God helg!
aspergerinformator.com 