Jeg er både og. Jeg kan være omgjengelig og glad og jeg kan være vanskelig å komme innpå, forstå. Kanskje. Vil jeg tro. Om jeg skal prøve å lese: hva andre tenker.
Jeg har glade dager. Jeg har triste dager.
Jeg har effektive arbeidsdager. Jeg har sykedager.
Jeg elsker å være med de jeg er glad i. Når jeg opplever «for mye glede», kan jeg lukke meg helt ned.
Jeg kan være avhengig av planlegging, forutsigbarhet. Jeg kan likevel få innfall, brått trenge og ønske noe.
Jeg kan prate og spørre. Jeg kan plutselig bli knapp. Ved spørsmål til meg, jeg må være i mitt eget tempo – fortelle når jeg er klar, ferdig, gå… Langsomt leder også et sted… Jeg kan også løpe i hodet. Virkelig løpe. Det være vanskelig å gå i tankegangen min, følge meg.
Jeg kan være inne, mesteparten av tiden og trives best med det. Jeg kan også smile i sola. Brått: det er natt i meg og jeg trekker meg tilbake.
Vil du høre en koselig godnatt-sang?
aspergerinformator.com 