Ja, jeg elsker <3 Team Pølsa sesong 2!

I går koste jeg og gjestene mine seg med tredje episode med gjengen som skal gå skiskyting som et lag. Hvilket lag! Hvert individ med unike, fine personligheter og utfordringer av en annen rang – og likevel og derfor mer mening med: samhold, teambuilding og å kjempe sammen! Se hverandre, finne hverandre, dra hverandre opp og fram. Sikte mot målet og likevel ikke glemme de man går med.

Jeg kjenner meg igjen i Synne. Jeg har ikke OCD, men jeg har noe av hennes andre ting – vi har begge autisme. Jeg ser det konkrete hun ser. Jeg forholder meg mye på samme måte. Hun var nydelig i går da hun viste til koordinasjonsvansker, midt i hva som helt annet som stod på.

Jeg liker ærligheten. Jeg liker verden uten filter. Og jeg elsker: Når deltakerne ser hverandre, hjelper hverandre og gjør hver enkelt god for seg selv og sammen.

Jeg tror at dette er det aller fineste programmet jeg ser for tiden på tv. Jeg tror videre på at det er liv laga for oss alle, uansett hvordan vi har det. Og denne gjengen: TAR det så bra SAMMEN, når de får lov å se hvor fine de er for hverandre.

Jeg tror på samhold. Vennskap. Kjærlighet mellom mennesker. (Og til slutt: jeg gleder meg til neste episode, den slippes fredag og jeg tror jeg ser den med mine kjæreste to foreldre som i går, søndag som kommer. Da får jeg hedersgjestene mine hit igjen.

Jeg klarer meg veldig bra også uten besøk, men det å ha andre mennesker rundt meg, mennesker jeg kan se at har det godt med meg, gjør meg bedre. Jeg blir en medspiller på godt lag. Hører: heiagjengen i ryggen, syns jeg hører Erik og de andre i det de roper fram hverandre.

Jeg klapper meg på skuldra og tar nybakte knekkebrød jeg har bakt til noen, ut av ovnen. De er svakt gyldne. Også er de veldig sprø! – som meg? Hei – ha en fin dag videre… og ta vare på hverandre!