Årets viktigste

I går var jeg på «årets viktigste frokost» ved Stortinget i Oslo. Byen badet i sol og jeg surfet på livet, riktignok fra lavere posisjon enn i fjor: sittende i rullestol. På den annen side, da kunne jeg reise helt trygt. Sitte beskyttet uten å pådra meg skader og være klar til jobb både resten av dagen og dagen i dag!

Fredager er noe ekstra for meg på mange måter, med baking og kafédrift! Det er så fint å få møte mennesker og selv kunne levere, det som er forventet, ønsket, servere bakevarer og espresso-kaffer på disken og å si: god helg til folk når de går igjen.

Begge jobbene mine er viktige – og den arbeidsplassen som har gjort at jeg kan få til å jobbe på kafé, startet med at jeg har blitt en del av arbeidslivet gjennom fem år der på Åspro, en tilrettelagt arbeidsplass med meg som VTA-ansatt som har gitt livet mitt mening og mest av alt: funksjon for meg. Nå er jeg såpass sterk og glad og klar for å leve at jeg trives skikkelig kjempegodt når jeg kan jobbe ute i arbeidslivet! Se mennesker, snakke, være i det pulserende, også når ikke kan være helt forutsigbart – fordi jeg teller med og kan være med å få ting til å gå opp. Tross alt!

Årsaken til at det finnes «Årets viktigste frokost foran Stortinget omtrent på denne tiden av året og at jeg har delt tatt fire år på rad – er at vi gjennom markeringen setter fokuset på betydningen av VTA-arbeidsplasser. For meg er det å kunne jobbe fordi jeg KAN jobbe – og også gjør en god jobb med små tilrettelegginger – essensielt, flott og godt.! Takk for samabeid, muligheter og arbeidsliv i symbiose.

Jeg krysser fingrene for at jeg kan jobbe bra videre, at jeg er frisk og fin og at det fortsatt vil være bruk for meg. Det er ubeskrivelig fint for meg!