Jeg gleder meg over små ting, variasjoner i det vante – og gjerne variasjoner som gjentar seg, som kjennes som rutine og tradisjon nettopp derfor. Det passer godt med autistisk fungering- jeg vet cirka når endringen vil skje, hvor lenge den varer og at det er til å stole på at den inntreffer.
I matbutikkene er det to sesonger jeg syns det er ekstra fint å være i butikken mens er, spesielt i butikker med ferskvaredisk. Det er: skrei-sesongen og lammekjøtt-sesongen.
Den sistnevnte står snart for tur. Da jeg var barn og ungdom, var lammekoteletter en av tingene som var godt å spise på høstferie.
Jeg kunne bare ønske: at sau også ble brukt og spist i større grad etter de er slaktet. At vi ikke lot god mat – dyreliv som er over – gå til spille, heller kunne venne oss til ulik karakter av ulikt kjøtt, og kanskje verdsette ulik smak.
Jeg ønsker godt matvalg nå når høsten setter inn, i en høst uten politiske valg her til lands i år. Gjør noe som gir deg glede, om det bare er å være tilstede i andres høst eller kanskje selv spise norsk mat i sesong – eller invitere til høst-takke eller fårikålfest? Enn så lenge: i morgen venter du kanskje en søndagsgjest!
Går høsten som jeg vil og håper på, får jeg kanskje til å være med ut å plukke en «lille frøken kantarell – med en liten gjeng» med meg hjem. Imens ønsker jeg: God sensommerkveld!

