En dag er omme. Eller ikke omme. Men en arbeidsdag er over. Akkurat nå!
Jeg har laget gavesett og vært in-love med å få lov å høre til, et eller annet sted. Og et bestemt sted, alle som jobber hos meg kan veien. Vi kjører sammen til og fra hver hverdag. Jeg kommer tidlig, ja too late har aldri vært min kopp te. Hvis jeg hadde valgt te. Det går uansett heller i varm, sukkerfri saft. Nok om det, det var et sidespor. Skål!
Det er høst. Jeg tror på sommeren. Neste sommer. At den blir varm og fin som i år og som i fjor og ja, jeg er ikke redd for at vi ikke får nye, fine, varme somre. Derfor er høsten helt trygt og ok i år. Det kommer en ny vår. Jeg tviler ikke på værguder. Vi må bare vente litt, og i ventetida kommer jul med lys, kokkeplaner og familiegleder.
Jeg har hatt familieglede i helga også. Feiret til og med bursdag – storebror som fylte på mandag. Jeg sa I love you inni meg med vaffelhjerter med O´boy-vri på fat. Håper det ble i hvertfall like tydelig som et PS. Gjerne litt mer, som med utropstegn bak.
Jeg er autistisk, og selv om jeg har et veldig godt ordforråd, er det ofte at jeg også kommuniserer med konkretisering, som å lage noe spesielt med maten som kan uttrykke det jeg vil si eller gi presanger. Jeg ser symboler i «alt» og setter dem ut i livet og sammen til å formidle budskap. Noen ganger, kan andre fatte hva jeg vil si. Og de gangene, da jeg både for sagt og gitt med eget «språk» – ja da Tor jeg jeg treffer en nerve, en nerve jeg vil skal spire, ha det bra og føle seg elsket. Det kan være: akkurat deg. Ønsker en god ettermiddag, hilsen fra meg. PS. Someone loves you.
aspergerinformator.com 