Lille balkong på veggen der, kan du romme meg? Jeg ønsker meg et bitte lite hus. Som er så stort at jeg kan tomle rundt og som er så lite at det kjennes håndterbart. At jeg kan kontrollere, stelle og ha det i orden og likevel: kjenne det nesten som en enebolig, med hage og… Fortsett å lese Så stort å leve og mestringen er: å ha det i det små, som skikkelig godt smågodt
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Velkommen til aspergerinformator.com! Jeg heter Helene, er 42 år og har Asperger syndrom. Dette er opplysningsbloggen min. Er du opplyst? Jeg skriver også om hverdagen min og ting jeg interesserer meg for. Mer om meg og denne siden under "About".
strekke seg, meg
I dag er det starten på arbeidslivet igjen. Tilbake fra ferietiden. Jeg har jobbet redusert (delvis sykmeldt) lenge, men likevel har det å ha ferie vært helt annerledes enn når jeg har følt at jeg skulle vært på jobb - hvis jeg hadde vært frisk. I ferien, har jeg vært mer lik "de andre". Jeg… Fortsett å lese strekke seg, meg
Juli, hvordan var du?
Juli var sommerferiemåneden fra andre uka i juli og ut (begynner på jobb igjen i morgen 4. august). Det har vært sol. Det har vært glede. Det har også vært brudd i brystbenet og smerter knyttet til det. Det har vært ytterligere livsglede rundt alt som er bra: menneskene jeg er glad i spesielt, interessene… Fortsett å lese Juli, hvordan var du?
Min pride, sommerstolt over hverdagene som utgjorde ferie og livsglede
Jeg tenker på flagg. Flagrende glede! Sommer-stolthet over hverdagene som utgjorde ferie og livsglede, sol og delvis Selvaksept og masse delt glede i samvær både med familie og de som mer har meg som arbeidsplassen sin. Uten at innlegget eller følelsen skal handle om Pride eller andre politiske ideologier. Det er en feiring av livet,… Fortsett å lese Min pride, sommerstolt over hverdagene som utgjorde ferie og livsglede
Når en pluss en bare er dobbelt opp av en og samme (meg på repeat, i evig søken etter å være ok?)
Jeg skal skrive om ensomhet. Jeg tror ikke jeg har rett til det, egentlig - å skrive om ensomhet i forhold til meg selv. Jeg er jo ikke ensom, jeg har mennesker jeg er vanvittig glad i og også noen som er glad i meg. I tillegg har jeg folk rundt meg hele døgnet som… Fortsett å lese Når en pluss en bare er dobbelt opp av en og samme (meg på repeat, i evig søken etter å være ok?)
Blå melankoli med fin symbolverdi
Jeg husker jeg redigerte dette bildet litt blått, ala "den blå hesten", av en hest jeg fotograferte på sykehuset, for å gi fremkalle den på en sparebøsse og gi den som et symbol til noe fint å spare til i framtida. Jeg følte det var en fin gave fordi den sa at jeg tenkte noe… Fortsett å lese Blå melankoli med fin symbolverdi
Variasjoner over rosa
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #368) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Som en rød tråd
Flere med autisme responderer godt når ting kjennes noe forutsigbart. Jeg tror det er fordi jeg setter pris på å være godt forberedt på det som skal skje, har gjort meg god til å planlegge - også ned til minste detalj. På kjolen jeg hadde valgt ut til fredagens besøk, er det en rød linje… Fortsett å lese Som en rød tråd
Life must go on
Man kan ta seg i å gå i stå. Ikke riktig komme videre. Og jeg er på en måte litt der, fordi jeg ikke har noen store mål eller ambisjoner for fremover. Men likevel ikke: jeg føler at det ikke har stoppet opp, at jeg har et levende liv, bare at det er uten for… Fortsett å lese Life must go on
Hva hjemme er (refleksjoner)
Jeg gjør meg tanker rundt "hjemme", hva hjemme er: Hjemme er ofte både der vi vokste opp, der foreldrene våre bor og der vi selv bor nå for tiden. Hjemme sies å være der hjertet er. Samtidig kan det være mer praktisk-konkrete forhold som avgjør, som et sted å lande kanskje mellom to livssituasjoner eller… Fortsett å lese Hva hjemme er (refleksjoner)
aspergerinformator.com 