Jeg har lest År og dag av Joakim Kjørsvik (Kolon forlag 2025, lesereksemplar), en bok med haikudikt. Diktene som er presentert i boka har forfatteren skrevet i løpet av ett eneste år. Kjørsvik fant inspirasjon i haikuformen da han ledet innsatte på Bredtvet kvinnefengsel gjennom poesiens krattskog, midt i flere sine vanskelige liv. Det gjør… Fortsett å lese Lang bok med korte dikt. Magre setninger som gir: rik opplevelse
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Kunsten å glede harmonerer godt med kunsten å leve
For noen og enhver kan livet være tøft. Mange dager kan føles tunge, strevsomme og kanskje litt triste eller grå. Jeg opplever at for meg, blir ting jevnt over veldig bra fordi jeg finner glede i små ting, kanskje på grunn av mitt detaljfokus. Kanskje mister jeg den store helheten, men jeg får øye på… Fortsett å lese Kunsten å glede harmonerer godt med kunsten å leve
Kunsten å la noen leve
Jeg har tenkt litt på kunsten å leve versus kunsten å ikke dø. Å leve er mye mer enn bare det å ikke dø, men i noen livssituasjoner blir likevel det viktigste at personen ikke skal dø. Så kan kanskje ting bli bedre igjen etter hvert og man har sjansen til å på nytt begynne… Fortsett å lese Kunsten å la noen leve
Et tallrike
Jeg liker tall. Jeg liker ting som kan telles. Det gir et system. Å falle til ro i. Samtidig kan øynene gå litt i kryss og verden falle sammen når jeg mister kontroll på tallene. I dagens samfunn teller vi mye. Vi teller opp og teller ned. I det siste, ser jeg liksom mitt eget… Fortsett å lese Et tallrike
Stille rørsler som talar direkte og sterkt
Eg har lese Slettene av Gerald Murnane omsett til nynorsk av Jon Fosse (Samlaget 2025, lesareksemplar frå forlaget). Boka er ein australsk klassikar frå 1982 som no ligg open for norske lesarar. Eg greip boka og gjekk innover slettene. Eg fekk ei fin leseoppleving. Slettene syner eit alternativt Australia folkesett av lærde og velståande menneske. Vi vert med ein filmskapar… Fortsett å lese Stille rørsler som talar direkte og sterkt
Step by step
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #346) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
«Nattkino i hodet og kropp, drøm og mareritt»
Jeg har en tendens til å drømme mye og innfløkt, forvirrende og storslått om nettene. Noen ganger når jeg våkner, må jeg gå inn til nattevakten litt for å komme over i noe annet - altså for å våkne "helt" slik at jeg får lagt drømmen bort og ikke fortsetter på den når jeg sovner… Fortsett å lese «Nattkino i hodet og kropp, drøm og mareritt»
Åpent for meg en god dag
På dager kroppen er sånn noenlunde i godlaget, kan jeg oppleve glede i å gå små turer. Jeg liker ekstra godt å gå når jeg ikke trenger å passe meg for biler. Eller dvs. der ingen rundt meg hoier, griper fatt i meg og passer på når jeg går fordi det kommer en bil. Det… Fortsett å lese Åpent for meg en god dag
Lykken er en tulipan å gå forbi
Jeg mener å huske en sang - kanskje fra slutten av nittitall eller tidlig totusentall. Det var en rappe-låt med melodiske partier. Jeg mener at ordene var noe sånt som at lykken er en spurv som flyr forbi. Siden jeg ble kalt for spurven i ungdommen, var det litt fint å innbilt seg at kanskje… Fortsett å lese Lykken er en tulipan å gå forbi
«Aldri så galt at det ikke er godt for noe»
Jeg har i det siste sagt farvel til noe som er viktig for meg. Det har ført til mye innvendig lidelse, tross det var livsnødvendig No Mather what. Og kanskje var det også et lite tegn på selvrespekt og aksept for den som er meg - fra meg. Selv om det/jeg er vanskelig å stå… Fortsett å lese «Aldri så galt at det ikke er godt for noe»
