Jeg tenker på stort og smått. Noen ganger bare enkle detaljer som jeg elsker å planlegge, sette i system, utforme på min måte og utføre. Andre ganger er det samfunnsrelaterte, større linjer som skriver seg fram i hodet mitt. I dag vil jeg sette noen av dem på skjerm. I byene hender det at det… Fortsett å lese Stjerner i byen
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Light up
Det har gått et nytt år. Eller ikke helt da, men mer enn halvt. Mye mer enn halvt. Det er under to uker igjen av året 2024. Og hva skal jeg si? Takk for det som snart er forbi! Jada, jeg er klar over at jeg har fått mange brudd i kroppen min det siste… Fortsett å lese Light up
Nå er det jul(eferie) igjen, tenk det – så sprøtt og godt!
Torsdagsklubben
Det er torsdag, den siste torsdagen før jul. Jeg leker at jeg er med i klubben. Kanskje er jeg det også, jeg føler meg litt ekstra inkludert og at jeg hører til nå i førjulstida - både på jobb og på privaten. Som om det har noe å si at jeg hører med, også får… Fortsett å lese Torsdagsklubben
Det lyser i stille grender
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #338) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Gjennomtrekk, løye
Jeg har lest Vekten av vindblåste trær av Thomas Marco Blatt (Kolon forlag 2024, lesereksemplar). Boka kan leses som et langdikt som jeg syns forteller minst like mye som en fullgod roman. Vekten av vindblåste trær kretser om to mennesker: Faren som ligger på sykehuset, er det livets ende, og vennen Magnus som har forlatt… Fortsett å lese Gjennomtrekk, løye
Så…
pen du er... tenk tenke det, på å si detog så gjøre høyt til nettopp deg selv, ja:så pen du erda tror jeg du blir ekstra pen fordi du behandler deg selv fint sånn som du burde ja, det var bare en tanke fra meg til deg og til meg også vi har kanskje noe… Fortsett å lese Så…
Å møte
... andre som ikke har innsikt i meg kan av og til skape kommunikasjonsproblemer og følelsemessige kollisjoner. Ikke fordi jeg er lukket eller ikke vil dele, men fordi det som kommer fra innsida mi blir for rart for andre å svelge? Når jeg kjenner det, at jeg liksom smaker for vondt, blir verden et uforståelig… Fortsett å lese Å møte
Skråstilt, som smilet mitt
Jeg har lest Barnet er som skåret ut av tung silke (dikt) av Ingvild Lothe (Kolon forlag 2024, lesereksemplar). Diktsamlingen kretser rundt barnet, moren, jeget: Vi følger i Barnet er som skåret ut av tung silke jegets monolog med seg selv. Vi står midt i livsgrunnlaget, både personlig og kollektivt. Samlingen er paradoksalt god syns… Fortsett å lese Skråstilt, som smilet mitt
Toppen av treet
I dag vil jeg skrive litt om gode ting og om vanskelige ting - hvordan det påvirker oss, meg . Altså toppene. Det som enten, i negativ forstand, blir for mye å håndtere og det som er helt toppen, som stjerna øverst på treet. Fordi jeg har fått nye brudd i ryggen samt har smerter… Fortsett å lese Toppen av treet
