Jeg fikk lest en diktsamling på ukas siste dag - som målet mitt for 2024 er å gjøre hver uke. Jeg liker dikt, både å lese, skrive og oppleve. I alt og ett, nesten! Her er jeg og diktsamlingen jeg pustet ut fra er: Tilgi det virkeliges blomstring av Casper André Lugg (Tiden 2018). Hør… Fortsett å lese Om forlatelse: dikt som ser, rommer og godtar mer(smak)
Forfatter: Helene Aspergerinformator
La minnet blomstre opp
Noen tanker på en søndag, sånn stykkevis som dem falt inn i hodet mitt. Kanskje gir de også et innblikk i hvordan tanker og følelser tar form, fra noe og blir til noe annet - å tenke på? Ta vare på det som var likevel;ikke gro fast i det vonde blås en lang mars løvet… Fortsett å lese La minnet blomstre opp
Fortid, framtid (nå)
Hva var før, hva er fremover? Det finnes så mange historier. Så mye å lære av noe som har vært. Jeg har noen hull. Ikke så mange i tennene. Noen i enkelte av ullklærne jeg bruker under. Jeg bruker dem så titt og ofte. Dette var en digresjon, som ordene byr opp til lek med.… Fortsett å lese Fortid, framtid (nå)
«Sudden death»
Jeg lærer mye om mennesker, væremåter og følelser i bøker jeg leser. I Lars Saabye Christensen sin Min kinesiske farmor, forteller han om da han var i Kina selv i forbindelse med utgivelse av Beatles på kinesisk, 30 år etter at boka kom ut her i Norge. Saabye forteller om å avslutte kvelden tidlig, og… Fortsett å lese «Sudden death»
Jeg gratulerer
Jeg løfter hodet over vannet, hever meg fra kattevasken. I speilet møter jeg to øyne, klare og blå. Jeg fester en hjertenål på jakka og sier både gratulerer og takk på en gang, er jeg nesten en Ole Brumm? Kanskje er jeg søt som honning, når jeg tenker så gode tanker at jeg smiler. Kanskje… Fortsett å lese Jeg gratulerer
Arkivert sirkulert
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #296 (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Festina lente
Eg har lese Rubato av Lars Amund Vaage (Forlaget Oktober 1995), ein roman med ein tittel som speler på musikkuttrykket rubatos form med fri handsaming av tempo. Vi møter ein hovudperson som får beskjed om at bestefaren hans er død. Bestefaren ønskte at han skulle spele piano i gravferda. Rubato går ut på at særskilt… Fortsett å lese Festina lente
«Den døende lengter etter det alminnelige»
I Min kinesiske farmor av Lars Saabye Christensen leste jeg denne setningen, mens faren var på slutten av livet. Jeg er ikke døende, så vidt jeg vet, jeg lever i beste velgående, igjen så vidt jeg vet. Festen er heller ikke over, det er kake igjen (ref. delillos), jeg kan bake, servere og dele -… Fortsett å lese «Den døende lengter etter det alminnelige»
Gule vinternetter
Det lyser. I hodet. I sinnet. Utenfor er det snø, høyt, lavt. Vi deler en jord, under en himmel - av og til full av stjerner. Jeg tenker på årene på sykehus. Jeg tenker på "vinternetter" i livet. Jeg tenker at også i de, var det lys. Og kanskje særlig gule! De var gule fordi… Fortsett å lese Gule vinternetter
Å ville snakke med minner som forsvinner
Jeg har så lyst. Jeg har så lyst til å vite og forstå mer av menneskene jeg er glad i. De som er eldre enn meg, de som jeg har familiebånd med. Likevel er det liksom ikke sånn at man så ofte tar lange samtaler om for eksempel forrige generasjons barndom. Jeg har et familiemedlem… Fortsett å lese Å ville snakke med minner som forsvinner
