Når jeg er ute på tur og har med meg fotografiapparat (eller bruker kameraet på mobilen) tar jeg med meg inntrykk utenfra inn i det jeg kjenner eller tenker i mitt daglige liv. I Nesbyen i Viken fylke så jeg denne skulpturen som heter "Kommuneparasitten". Jeg tenkte litt på meg selv der jeg bor i… Fortsett å lese Kommuneparasitten
Kategori: asperger syndrom
Dyrisk minne
På tv-skjermen ruller det reklame, og nå for tiden er det en lengre reklamefilm fra Plan Norge som går igjen. Om att og om att. Den vekker et minne i meg, som kanskje forteller noe om meg og min måte å være i verden på. Jeg har aldri vært med i en fadderordning der jeg… Fortsett å lese Dyrisk minne
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Sitte på hendene
Noen ganger, blir man hjelpesløs. For seg selv, for andre. Jeg er ofte der, at jeg ikke kan gå videre. Det er for vanskelig med større endringer. Jeg prøver i det små å være den beste utgaven av meg selv. Hvem er jeg? Jeg er skilpadde. Går sakte og gjemmer meg i skallet mitt. Samtidig,… Fortsett å lese Sitte på hendene
Dobbeltliv, dobbelteksponert
Jeg føler ofte på at jeg lever to liv. Minst. Det er litt som å ha et bein på hver side av gjerdet. Jeg er ikke bare syk. Jeg er ikke bare frisk. Jeg jobber de fleste hverdager gjennom året. Nå. Jeg kan samtidig ha smerter og indre kaos, både fysiske skader og psykiske utfordringer.… Fortsett å lese Dobbeltliv, dobbelteksponert
Ut eller inn å spise
Noen ganger (les: ganske ofte) er små valg store. Det er vanskelig å velge. For eksempel å sette seg ut å spise eller å bli inne. Skal jeg sitte ute, må jeg føle meg helt trygg. Sammen med de som er sammen med meg. Det handler nok ikke bare med å gjøre at jeg har… Fortsett å lese Ut eller inn å spise
På harelabben
I går, skrev jeg om å snegle seg fram, prøve seg i det små. I dag skal jeg si noe om det raske. Som også er meg. Jeg lekte litt med uttrykket rask på labben da jeg valgte bilde til innlegget, som er av blomsten harelabb. Og jeg, er jo litt harefrøken også er harer… Fortsett å lese På harelabben
Snegler meg med egne spørsmålstegn
Dagene kommer og går. Heldigvis. Det gjør at man kan glede seg over det gode og prøve å legge bak seg det som man kanskje ikke fikk til helt. La være å grave seg ned. Mange med autisme har det med å begynne å gruble litt tror jeg, når noe går skeis. Når vi ikke… Fortsett å lese Snegler meg med egne spørsmålstegn
An eye for me
I går var en annerledes dag. Der det handlet om å ha øyne på seg. Men også å ha øyne på verden. Vise hva jeg har sett, tenkt, gjort. Og hva andre betyr. Nye ord på ulike observasjoner, erfaringer, hva kan komme nå? Jeg er i flere prosesser, på flere arenaer. Det gir meg mening.… Fortsett å lese An eye for me
2 i 1: Skilpadden og haren
Det er en ting som kanskje er litt "rart" med en del av oss som har en eller annen form for autisme. Det handler om ulik begavning, at det er noe man kan være veldig god på samtidig som helt vanlige ting, som andre syns er helt lett, kan være vanskelig. I dag tenker jeg… Fortsett å lese 2 i 1: Skilpadden og haren
