En måned som både var turbulent og bra. Jeg har mye følelser på innsida, noen kommer ut i tårer og noen i glede. Jeg gleder meg over å være sammen med de jeg er glad i. Jeg liker å få til jobben min. Jeg liker å bake, kokkelere, skape og servere. Jeg liker å oppleve… Fortsett å lese Stopp ved oktober som var
Kategori: Hverdag
Hvorfor då då
Jeg sitter og: tenker. Eller gjør jeg det? Hvorfor gjør jeg på dette viset, hvorfor når jeg ikke vet hva jeg tenker på? Jeg bare føler kanskje for mye så blir det til at jeg går i svart eller hvitt og at alt (eller jeg) bare blir: borte. Også prøver noen kanskje å strekke ut… Fortsett å lese Hvorfor då då
Ting å være: redd for
I dag tidlig, så jeg denne posten fra 14 år tilbake i tid på min Facebook under "minner", da hadde noen sagt den såre, omtenksomme og på mange måter fine setningen for meg i en utrygg tilværelse. Den passet det godt å dele i dag, som jeg skjelver litt på innsida tross jeg er et… Fortsett å lese Ting å være: redd for
Hvordan kan..
tiden gå så fort når jeg halter og trenger krykke på slep? Jeg undrer meg og smiler fornøyd over at det fortsatt er ålreit å jobbe selv med litt ekstra fysisk skavank for tiden. Jeg har jo yrkesskaden som ikke er grodd i ryggen og da med et bein som ikke er helt med på… Fortsett å lese Hvordan kan..
Å være eller ikke være – og å ikke vite om man helt er!
Jeg lever og har det veldig ofte veldig bra. Men noen ganger, er jeg usikker på om jeg lever, om jeg finnes, om andre kan høre meg når jeg snakker. Dette virker irrasjonelt, rart, uvirkelig for andre. Derfor finner de det vel ikke for godt å bekrefte at de hører meg hver gang jeg sier… Fortsett å lese Å være eller ikke være – og å ikke vite om man helt er!
Playing my game
Mange snakker om livets skole. Jeg snakker sjelden om den. Jeg tenker: skole er skole, og utdanning gjør godt. Det er en fin grunnmur å navigere ut i fra. Men selvfølgelig: livet selv lærer oss enormt! Jeg syns bare ikke det er nødvendig å si det hele tiden at man har gått livets skole når… Fortsett å lese Playing my game
«Så fæl jeg ser ut» og «Kanskje går det helt bra, likevel»
Ofte kan jeg jo ha vansker med kroppen, men her om dagen var det ansiktet som sjokkerte meg. Jeg gråt og i speilbildet der jeg var så jeg så utrolig fæl ut - akkurat som et spøkelse! Eller vent - kanskje mer som en alien. Dratt i ansiktet, kinnbeina framtredende, øynene svære blå bobler. Jeg… Fortsett å lese «Så fæl jeg ser ut» og «Kanskje går det helt bra, likevel»
Farge-apell, applaus på ryggen (stor hverdagsglede i det små)
Det er ikke hver dag jeg syns det er så gøy å velge klær, bestemme hva jeg skal på meg meg. Men de siste dagene har det føltes ganske så fint å kunne velge i skapet mitt, finne fram klær som: PASSER TIL OMGIVELSENE! Jeg blir inspirert av de nye fargene i lokalene på jobben,… Fortsett å lese Farge-apell, applaus på ryggen (stor hverdagsglede i det små)
Jeg lånte en løgn, kopierte «noe kult å si»
Jeg husker at da Facebook kom så sa jeg vel ganske uvitende den frasen om at "jeg bryr meg ikke om hva andre spiste til middag i går" som en morsom forklaring og unnskyldning for å ikke lage meg en kul profil ja, just for a reason til å kunne velge bort noe jeg ikke… Fortsett å lese Jeg lånte en løgn, kopierte «noe kult å si»
Forsiktig: glass (takk for all «bobleplast»)
Jeg tenker påpappeskene jeg har fått levert knuselig ting i opp igjennom tidene, være seg servise, en lysestake eller kanskje glass på stett. Jeg ser for meg den røde tapen som sier: forsiktig: glass! Sånn at pakken skal behandles med mest mulig varsomhet. Og slik blir jeg også behandlet! Av menneskene som jeg omgås, jobber… Fortsett å lese Forsiktig: glass (takk for all «bobleplast»)
