Russetiden er i gang for en rekke av landets ungdommer. Jeg mimrer og trekker opp fra rødrusshatten 2003, leser høyt: 1. Rød bukse var det som skulle til! - for å kjenne meg som en del av et fellesskap. Jeg har aldri følt meg så innenfor og som en del av et fellesskap og fler… Fortsett å lese Visdom fra russetiden 2003 – listelykke på godt og vondt
Kategori: samfunn
Stjerner i gata
Jeg ser ut av vinduet og tenker - på vår, på sommer som kommer og går - og er her, rundt hjørne. Kan vi lære å sykle, og kunne det for alltid. Jeg ser stjerner i øynene, til barna men også vi - vi voksne - som gleder oss var hverdagslivets små lyspunkt. Det er… Fortsett å lese Stjerner i gata
Signaturer på fasader? En sammenligning
Jeg kom til å tenke på graffiti - både slik den fremstår som kunstform i gatemiljø og som små tagger for eksempel i tunneler, på offentlige toaletter og busskurene/togperongen. Ofte handler det om å legge igjen en signatur, her var: .... Jeg tenkte litt videre på dette med signaturer, det å legge igjen et avtrykk.… Fortsett å lese Signaturer på fasader? En sammenligning
Sol over gravlunden
Sol over et vakkert sinn, jeg stryker meg over kinnet. Er det en tåre jeg vifter vekk? Jeg er i erindrings-hjørnet. Smilet er likevel framme. Jeg har gode minner og en fin tanke i hodet. Jeg tenkte på dette med at man sier at noen har vært skikkelig snille hvis sola skinner på bursdagen deres… Fortsett å lese Sol over gravlunden
Uten klokkevisere
Når jeg leser bøker, kan jeg slutte å tenke på det jeg kanskje baler med. Jeg kan også stoppe opp i teksten og begynne å tenke i nye spor. Jeg leser nå Saabye sin Maskeblomstfamilien. Der drømte jeg-personen om at han gjorde en oppfinnelse som faren kunne gjøre patent på. Da han våknet, husket han… Fortsett å lese Uten klokkevisere
Fjolls ikke til fjells
I går var utfartsdag for mang en nordmann. Det bar for noen til fjells. Enten man følger akkurat den strømmen eller har andre slags påskeplaner, har man ofte mer sosiale happenings med familie og/eller venner planlagt enn meg. Jeg er ikke enstøing, men jeg trenger liksom mitt vante og trygge for å fungere godt. Også… Fortsett å lese Fjolls ikke til fjells
På en parallell vei
Jeg ser på tv-serien Julia (HBO). Det liker jeg godt, den er basert på en sann historie om Julia som ble tv-kokk og starten på tv-kokk-programmer - verden over. Jeg nyter å se på, og jeg koser meg med interiøret, detaljene, humoren, alt som skjer underveis - i sakte tempo. For serien er ikke sånn… Fortsett å lese På en parallell vei
Engler i tåkeheimen
Jeg kaller en tåkelur og synger litt ut jeg håper du kan høre en gjøk som søker skogens ro helt høyt til fjellsmens jeg sitter her i lavlandet trygt gjemt Sånn sitter jeg og synger og leker med ordene, strofene, i det dypeste alvor. Jeg tenker på påsken. Jeg tenker på påskefjellet. Jeg tenker på… Fortsett å lese Engler i tåkeheimen
Hvordan hadde jeg taklet ramadan?
Nå er det ramadan og jeg snakker med noen mennesker som lever med religion og kultur som gjør at de faster denne måneden (10. mars til 9. april 2024). Det har gitt meg selv en bevisstgjøring rundt min egen kropp og mental fungering knyttet til den. Jeg kjenner meg og er fastlåst til tider for… Fortsett å lese Hvordan hadde jeg taklet ramadan?
Livsbetraktning over samfunnshistorie, litteratur og sunnhet i kropp og sinn
Forrige lørdag var jeg en tur i en butikk som har også brukte kokebøker. Jeg kjøpte meg to stykker av ganske så nye slag. Den ene av dem var mest for navnet og symbolverdien navnet har for meg. Altså ikke selve oppskriftene, selv om de også viser seg å være noen jeg gjerne vil forsøke… Fortsett å lese Livsbetraktning over samfunnshistorie, litteratur og sunnhet i kropp og sinn
