sosialt

Mennesker er egentlig snille (et ungdomsjuleminne)

Jeg gikk på videregående. Jeg var ganske usikker på meg selv. Jeg hadde noen nye venner. Jeg er ikke helt sikker på om det var mine venner, eller om vi bare var liksom-venner fordi vi gikk i samme klasse. Jeg ønsket meg venner. Jeg ville høre til. Jeg gjorde som best jeg kunne. Jeg hadde… Fortsett å lese Mennesker er egentlig snille (et ungdomsjuleminne)

Reklame
sosialt

Myk skråstrek mjuk

Inni meg, kan jeg være ganske myk. Og myke mennesker, kan gå i stykker, i alle fall litt. Knuse. Jeg er skjør som glass og jeg skjærer meg på skårene. Da er det lurt: å pakke seg litt inn. Jeg kler på meg selvtillit, som om det var bobleplast og silkepapir. Det kan være antrekk… Fortsett å lese Myk skråstrek mjuk

asperger syndrom · sosialt

Å speile andre

Mange med autisme, hermer etter andre når de navigerer i den sosiale jungelen. Jeg har flere minner om å prøve å være og gjøre som de andre, i min ungjenteperiode av livet. Men et bildet, har satt seg skikkelig fast. Det er et godt speilbilde på speiling. Av andre, å gjøre det jeg tror er… Fortsett å lese Å speile andre

Hverdag · sosialt · tilleggsvansker

Reiser jeg… meg?

I morgen er det fredag. Jeg skal reise. Ikke til julestjernen. Men jeg tror jeg leter etter noe like strålende. Et like sterkt lyspunkt. Signal. Om at jeg hører til. Om at jeg har noe å komme med. Noe å si. Rettelse: Skrive. Det er siste samling i forfattarskulen. Skal jeg skrive Oslo-byen. Skal jeg… Fortsett å lese Reiser jeg… meg?

asperger syndrom · Hverdag · sosialt · tilleggsvansker

Jeg spilte Hjalmar. Jeg VAR Hedvig.

Ibsen skrev om livsløgner, om utroskap, om vildanden og Hedvig. I stykket spilte jeg Hjalmar i en liten film på skolen som vi laget i prosjektoppgave til norskpensumet. Jeg stod der med herreparykk og en for stor dress, bukse med jakke til, manglet brede skuldre inni. Jeg kunne replikkene, men hadde ikke tid til å… Fortsett å lese Jeg spilte Hjalmar. Jeg VAR Hedvig.

asperger syndrom · sosialt

Rekke opp hånda

Som barn var jeg ganske stille i klasserommet. Jeg fikk med meg de overordnede reglene, og rakk opp hånda om jeg ville si noe, eller trengte hjelp. Men mest satt jeg med hendene ned og håpet læreren ikke skulle spørre meg om noe. I alle fall ikke om å lese engelske ord høgt! Denne sjenansen… Fortsett å lese Rekke opp hånda

asperger syndrom · sosialt

På samme lag

Nå er håndball-EM i gang! Og jeg ser litt på. Jeg liker når vi klapper sammen. Når reporterne heier, når publikum heier, når personalet mitt følger med, når jeg chatter med familien min som kanskje også ser på. Vi deler et idrettsøyeblikk! Vi er i samme samme samfunn.Vi er et samfunn. Også om man skulle… Fortsett å lese På samme lag

asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Etter regnet faller.. jeg

Etter regnet skinner sola. Noen ganger. Andre ganger, kjennes det ut som regnet ikke slutter å falle. Kanskje tar jeg over jobben med å falle. Jeg faller og faller. Det er rart det der, hvordan vi skifter. Som været. Humør og form kan endre seg, liksom på minuttet nesten. Jeg liker å tenke at jeg… Fortsett å lese Etter regnet faller.. jeg

asperger syndrom · sosialt

Min kollektiv

Noen unge mennesker, velger å bo i kollektiv. Også noen eldre, såklart. Selv prøvde jeg det littegranne i form av å bo i studenthybel da jeg var student fra 2003, men kommer jeg nok ikke til å søke den boformen igjen. Jeg trenger liksom å kunne styre selv, ikke være en som alle kan se… Fortsett å lese Min kollektiv

asperger syndrom · Hverdag · sosialt

Bird om the wire («mellommenneskelighet»)

En fugl hvisket meg i øret. To fugler sang. Jeg vet ikke om jeg var alene, eller om det klang. For andre. Eller, jeg var jo selvsagt ikke alene. Pga. min "tilstand" er jeg ikke alene, andre er sammen med meg, der ute i samfunnet. Også i hjemmet mitt. Men det er ikke alltid vi… Fortsett å lese Bird om the wire («mellommenneskelighet»)