anoreksia nevrosa · Hverdag · kroppen · tilleggsvansker

Salt, sult og syrlig

Jeg liker å "leke" med ord, vri på dem, være vri om peis med et smil på lur. Skarpere enn fetter Anton, smalere enn Svarte-Per. Enn så lenge? Jeg liker at ordene kan nå fram og treffe med en ironisk touch. Hente meg inn igjen, lande på to bein. Jeg får en slags parodi på… Fortsett å lese Salt, sult og syrlig

anoreksia nevrosa · asperger syndrom · Hverdag

Å «misunne» «vanlige» menneskers hverdager og væremåte

Det er ikke det at jeg ser på meg som et dårlig menneske. Jeg har mange bra kvaliteter, også på grunn av min måte og tenke, være og leve på. Men jeg kan ta meg i å av og til ønske jeg var bitte litt annerledes, sånn at det ikke ble så fryktelig vanskelig for… Fortsett å lese Å «misunne» «vanlige» menneskers hverdager og væremåte

anoreksia nevrosa · Hverdag

Når jeg ikke har det så bra med kroppen vs. nye sko

Når jeg har det vanskelig med hvordan kroppen ser ut - jamfør endringer etter å ha kommet til skade osv. som har gitt markante men og en deformert kropp - så hender det at jeg prøver å finne noe pent, kult eller fint å kjøpe meg som gjør at jeg kan føle meg litt mer… Fortsett å lese Når jeg ikke har det så bra med kroppen vs. nye sko

anoreksia nevrosa · Hverdag

Inn og ut av munnen

Jeg leste i Alkymisten av Paulo Coelho to setninger som gjorde inntrykk som jeg vil uttrykke i dag. Her er setningene som beveget meg og var tankevekkende god for en anorektiker som prøver så godt hun kan å leve livet sitt: "Det er ikke det som kommer inn i munnen på et menneske som er… Fortsett å lese Inn og ut av munnen

anoreksia nevrosa · asperger syndrom · Hverdag

«Ikke hopp over matpakka» (og prat, rytme på dagen osv.)

Jeg har en matboks fra Gilde der det står akkurat de ordene. De er en fin reminder! Jeg husker selv at i min oppvekst fikk jeg jo alltid med meg matpakke, men det var så vanskelig å spise den både titt og ofte og non ganger for det meste, jeg hadde noen underlige greier i… Fortsett å lese «Ikke hopp over matpakka» (og prat, rytme på dagen osv.)

anoreksia nevrosa · Hverdag

Noe å ha det i naturligvis – reklameverden og jeg i unison virkelighet/symbiose

Jeg husker reklame. Jeg husker slagord. Jeg bruker de, til både tips og inspirasjon. Og jeg elsker at de repeterer seg i hodet mitt. Som om jeg elsker alt som er ved det vante, som gjentar seg. Jeg finner trygghet i det. Når jeg er ute i verden, liker jeg å se sånn noenlunde ut… Fortsett å lese Noe å ha det i naturligvis – reklameverden og jeg i unison virkelighet/symbiose

anoreksia nevrosa · Hverdag · kroppen · tilleggsvansker

Inn-i-kroppen-opplevelse

Begrepet "ut av kroppen-opplevelse" er noe de fleste av oss har hørt og mange kjent både én og flere ganger. I det siste har det skjedd noe motsatt i meg, noe som handler om at det jeg kanskje ikke trodde skulle skje, ikke våget å frykte en gang, er faktum. Hos ortopeden fikk jeg virkelig… Fortsett å lese Inn-i-kroppen-opplevelse

anoreksia nevrosa · Hverdag · sosialt · tilleggsvansker

Hvorfor barnet i meg lever

Når jeg er ute i verden, for eksempel på Ikea (eller passerer varehuset, kanskje bare snakker om et), kjører forbi en bensinstasjon osv. får jeg sånn innmari følelse for de tingene som var litt ekstra gjeve da jeg var barn. Som en pølse på Statoil på reise, en middag på IKEA mellom viktige valg til… Fortsett å lese Hvorfor barnet i meg lever

anoreksia nevrosa · Hverdag

Et lite ønske

...fra innerst i den minste, usikre kroken av sjelen min. Som brått vokser seg gigantisk og blir vanskelig å leve sammen med. Jeg kunne så ønske at jeg ikke ble sånn, bare av et spørsmål eller en kommentar. Men jeg blir det, ble det. Følelsen av å bli satt ut av at andre spør om… Fortsett å lese Et lite ønske

anoreksia nevrosa · sosialt

Å møte

... andre som ikke har innsikt i meg kan av og til skape kommunikasjonsproblemer og følelsemessige kollisjoner. Ikke fordi jeg er lukket eller ikke vil dele, men fordi det som kommer fra innsida mi blir for rart for andre å svelge? Når jeg kjenner det, at jeg liksom smaker for vondt, blir verden et uforståelig… Fortsett å lese Å møte