Jeg har en matboks fra Gilde der det står akkurat de ordene. De er en fin reminder! Jeg husker selv at i min oppvekst fikk jeg jo alltid med meg matpakke, men det var så vanskelig å spise den både titt og ofte og non ganger for det meste, jeg hadde noen underlige greier i… Fortsett å lese «Ikke hopp over matpakka» (og prat, rytme på dagen osv.)
Kategori: anoreksia nevrosa
Noe å ha det i naturligvis – reklameverden og jeg i unison virkelighet/symbiose
Jeg husker reklame. Jeg husker slagord. Jeg bruker de, til både tips og inspirasjon. Og jeg elsker at de repeterer seg i hodet mitt. Som om jeg elsker alt som er ved det vante, som gjentar seg. Jeg finner trygghet i det. Når jeg er ute i verden, liker jeg å se sånn noenlunde ut… Fortsett å lese Noe å ha det i naturligvis – reklameverden og jeg i unison virkelighet/symbiose
Inn-i-kroppen-opplevelse
Begrepet "ut av kroppen-opplevelse" er noe de fleste av oss har hørt og mange kjent både én og flere ganger. I det siste har det skjedd noe motsatt i meg, noe som handler om at det jeg kanskje ikke trodde skulle skje, ikke våget å frykte en gang, er faktum. Hos ortopeden fikk jeg virkelig… Fortsett å lese Inn-i-kroppen-opplevelse
Hvorfor barnet i meg lever
Når jeg er ute i verden, for eksempel på Ikea (eller passerer varehuset, kanskje bare snakker om et), kjører forbi en bensinstasjon osv. får jeg sånn innmari følelse for de tingene som var litt ekstra gjeve da jeg var barn. Som en pølse på Statoil på reise, en middag på IKEA mellom viktige valg til… Fortsett å lese Hvorfor barnet i meg lever
Et lite ønske
...fra innerst i den minste, usikre kroken av sjelen min. Som brått vokser seg gigantisk og blir vanskelig å leve sammen med. Jeg kunne så ønske at jeg ikke ble sånn, bare av et spørsmål eller en kommentar. Men jeg blir det, ble det. Følelsen av å bli satt ut av at andre spør om… Fortsett å lese Et lite ønske
Å møte
... andre som ikke har innsikt i meg kan av og til skape kommunikasjonsproblemer og følelsemessige kollisjoner. Ikke fordi jeg er lukket eller ikke vil dele, men fordi det som kommer fra innsida mi blir for rart for andre å svelge? Når jeg kjenner det, at jeg liksom smaker for vondt, blir verden et uforståelig… Fortsett å lese Å møte
Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
Som regel har jeg det bra, i det som er. Likevel har det vært litt tungt i det siste. Jeg har prøvd, i angst for både kroppen min sin situasjon og livet (døden) videre, å sette ord på det som bekymrer meg. Og da ser jeg, at det ikke er så lett å blir forstått.… Fortsett å lese Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
To be or not to be… me
Noen dager, er det små hendelser som velter store lass. Eller lite lass? Kanskje, siden jeg bare er ett menneske og ikke et så spesielt stort et heller. Likevel er det nettopp dette med lass og plass det ofte handler om.Hvis jeg opplever at det er trangt om plassen, føler jeg fort at verden ville… Fortsett å lese To be or not to be… me
Mandagens siste…
...pust. Eller første start. Det som var, er, blir. En dag med nye utfordringer, forsøk - på å mestre livet mitt litt bedre.
Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
Jeg skulle gjerne sagt at vekt ikke var viktig. At det ikke hadde noe å si om jeg veide det ene eller det andre. Men likevel gjør det det for meg. Det handler ikke om å være pen for eksempel, men det handler nok å kunne finne ro. Ro i at jeg vet at jeg… Fortsett å lese Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
aspergerinformator.com 