Som regel har jeg det bra, i det som er. Likevel har det vært litt tungt i det siste. Jeg har prøvd, i angst for både kroppen min sin situasjon og livet (døden) videre, å sette ord på det som bekymrer meg. Og da ser jeg, at det ikke er så lett å blir forstått.… Fortsett å lese Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
Kategori: anoreksia nevrosa
To be or not to be… me
Noen dager, er det små hendelser som velter store lass. Eller lite lass? Kanskje, siden jeg bare er ett menneske og ikke et så spesielt stort et heller. Likevel er det nettopp dette med lass og plass det ofte handler om.Hvis jeg opplever at det er trangt om plassen, føler jeg fort at verden ville… Fortsett å lese To be or not to be… me
Mandagens siste…
...pust. Eller første start. Det som var, er, blir. En dag med nye utfordringer, forsøk - på å mestre livet mitt litt bedre.
Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
Jeg skulle gjerne sagt at vekt ikke var viktig. At det ikke hadde noe å si om jeg veide det ene eller det andre. Men likevel gjør det det for meg. Det handler ikke om å være pen for eksempel, men det handler nok å kunne finne ro. Ro i at jeg vet at jeg… Fortsett å lese Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
Stankelbein
Husker du ungdomstida, kanskje allerede siste årene på barneskolen? Jeg var så høy, følte jeg. Jeg var høyere enn gutta og jeg krummet meg. Jeg prøvde å krympe, og jeg hadde vel aldri kunnet gjette at jeg som voksen, skulle oppleve både å være og føle meg lav. Benskjørheten har krympet meg, etter mange år… Fortsett å lese Stankelbein
Kunsten å kna, ta: regien
Jeg har et vanskelig forhold til kropp, av og til. Samtidig fungerer det ganske godt, i hverdagen, når jeg har min fungering. Den er riktignok diagnostisert og dermed ikke frisk, det er ikke friskt å ha anoreksi, men etter å ha gått opp løypa - også i samarbeid med helsepersonell - over lang tid har… Fortsett å lese Kunsten å kna, ta: regien
positiv/negativ elsk til hverdagslivet
Jeg har i helgen hatt noen vanskelige tanker og følelser, sammen med også en stor livsglede. Det fører til: kollisjon(!) innvendig. Jeg skal ikke utbrodere men kræsj-følelsen kommer kanskje fordi jeg så godt som aldri finner en mellomting. Jeg er all-in, også i det jeg ikke naturlig burde være så opptatt av sett i lys… Fortsett å lese positiv/negativ elsk til hverdagslivet
Sonde-resonnement
Noen ganger, kommer jeg i tanker om det som har vært. Jeg begynte å tenke på årene med sonde, den delen av historien. Hvorfor tok det sånn tid med meg, før jeg kunne spise selv igjen? Jeg tror at noe av svaret henger sammen med noe som er typisk for meg rundt måten jeg fungerer… Fortsett å lese Sonde-resonnement
Krakelert
Som menneske på autisme-spekteret, har jeg trengt forutsigbarhet. I kritiske faser der jeg ikke hadde forhold der jeg var trygg i meg selv eller kunne agere eller kommunisere på måtene jeg trengte, krakelerte tilværelsen. Jeg kunne nesten virke krakilsk ettersom jeg hadde episoder med utagering. Men mest, ville jeg bare skade meg selv fordi jeg… Fortsett å lese Krakelert
Å langsomt…
...bli voksen. Jeg har så godt som bestandig tror jeg, opplevd det truende, vanskelig og dramatisk med forandringer. Det har gitt seg utslag også rundt dette å bli voksen, naturligvis. Å gå fra barnet til den voksne personen meg har føltes opprivende uten at jeg har klart å la meg rive med, bli med på… Fortsett å lese Å langsomt…
aspergerinformator.com 