Da jeg var 15, going to 16 - var det mange på min alder tror jeg, som gledet seg. Det var et litt sånt magisk tall, plutselig var de "lovlige" liksom, for eksempel. Jeg kjente på å være mest ulovlig. For stor. Jeg, som var den samme tynne tenåringen, skulle fra den ene dagen til… Fortsett å lese Traumatiske voksenbilletter
Kategori: anoreksia nevrosa
En plutselig sorg over glemsel
Jeg visste at det var lenge siden jeg var vanlig. Om jeg har vært "vanlig". Jeg hadde i alle fall et mer normalt kosthold før jeg ble anoreksisyk. Her om dagen, tok jeg meg selv i å ha glemt. Glemt det helt alminnelige. Jeg husker ikke konsistensen på brød. Hvordan et stykke brød kjennes i… Fortsett å lese En plutselig sorg over glemsel
Out to eat?
Skal jeg ta Trygve Skaug sitt dikt fra ungdomsdiktboka på ordet, invitere kroppen min ut på lunsj, ta vare på meg sånn. Men det funker ikke helt, likevel, selv om jeg kunne ønske at jeg var mer som andre. Fredag sluttet vi tidlig på jobben og noen av de jeg kjenner best, skulle gå i… Fortsett å lese Out to eat?
Er jeg som julepresangen?
Husker du sangen om vesle Jensemann som snekra på noe spennende som snart skulle bli presang, en tekst og melodi laget av Alf Prøysen? Jo mer han holdt på og gjorde seg flid, jo mindre ble gaven. Det begynte som sybord og endte som smørefjøl, men hele tiden ble motet holdt oppe. Det ble en… Fortsett å lese Er jeg som julepresangen?
Fort gjort, dritt og lort
Jeg har hatt det mye vanskelig med meg selv, vasker med å føle meg god nok til å få lov å leve. Jeg har skadet meg selv på veldig mange måter. Og er fortsatt det man kan kalle til fare for seg selv. Men jeg klarer de fleste hverdagene, sammen med litt hjelpere. Men jeg… Fortsett å lese Fort gjort, dritt og lort
Liten, stor
Med en spiseforstyrrelse - i form av anoreksi - tenker du kanskje at jeg alltid føler meg stor selv om kroppen min er relativt liten objektivt sett. Selv om man kanskje er litt redd for å vokse, er det likevel ikke helt sånn for meg at jeg alltid føler meg stor. Det kommer av det… Fortsett å lese Liten, stor
Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Etter at jeg fikk skaden(e) i ryggen, som viste seg å være brudd... på brudd, på brudd... gikk jeg turer hver dag. To om dagen om det ikke var arbeidsdag og en enda litt lengre hvis det var jobb til klokken 15. Det har jeg ikke kunnet gjøre siden oktober. Og jeg tenker - hvordan… Fortsett å lese Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Invitere kroppen på lunsj
Jeg hørte et dikt fra Følg med nå!-boka til Trygve Skaug. Det handlet om å være litt god mot seg selv, og å ta vare på kroppen. Hvor viktig det er. Om jeg er det, er kroppen kanskje snill når jeg blir gammel nemlig. Og i det diktet var det et fine bilder, om å… Fortsett å lese Invitere kroppen på lunsj
Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
Mange mennesker, går på kafé av og til. Jeg har liksom ikke noe der å gjøre, sitter som en litt malplassert person med kanskje en Pepsi Max mens andre har kanskje kake, kaffe, en lunsjrett. De får da unna et måltid i de hyggelige omgivelsene, mens jeg vil føle jeg nesten bare kaster bort tiden… Fortsett å lese Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
I dag er det tirsdag. Jeg har vært syk en stund, men jeg krevde å få prøve å jobbe igjen. Fredag var jeg på jobben min, og selv om jeg ikke kan gjøre alt som før, tenker jeg at det er veldig godt å få føle at jeg gjør noe som er viktig for meg… Fortsett å lese Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
aspergerinformator.com 