Husker du reklamesnuttene Mr. Lee - nuddelkongen selv- hadde på tv? Jeg kan se han for meg, på litt gebrokkent og veldig søtt: «Er du litt tom i magen, blir du litt tom i hodet.Det sa min mor!». Jeg spiller av og smiler, selv om det kanskje også kan bli motsatt/dobbelt opp og.. Nemlig, når man… Fortsett å lese Tom i hodet?
Kategori: tilleggsvansker
Traumatiske voksenbilletter
Da jeg var 15, going to 16 - var det mange på min alder tror jeg, som gledet seg. Det var et litt sånt magisk tall, plutselig var de "lovlige" liksom, for eksempel. Jeg kjente på å være mest ulovlig. For stor. Jeg, som var den samme tynne tenåringen, skulle fra den ene dagen til… Fortsett å lese Traumatiske voksenbilletter
Traumatisert på bar bakke
Noen ganger, skvetter jeg litt i min egen hverdag når fortiden kommer inn i leiligheten min. Jeg vet ikke om de rundt meg ser det, eller kan fatte hva som skjer på innsida mi akkurat da. Det handler om minner av å være pasient på sikkerhetsavdelinger. Det handler om å være pasient som noen alltid… Fortsett å lese Traumatisert på bar bakke
Kommuneparasitten
Når jeg er ute på tur og har med meg fotografiapparat (eller bruker kameraet på mobilen) tar jeg med meg inntrykk utenfra inn i det jeg kjenner eller tenker i mitt daglige liv. I Nesbyen i Viken fylke så jeg denne skulpturen som heter "Kommuneparasitten". Jeg tenkte litt på meg selv der jeg bor i… Fortsett å lese Kommuneparasitten
Dyrisk minne
På tv-skjermen ruller det reklame, og nå for tiden er det en lengre reklamefilm fra Plan Norge som går igjen. Om att og om att. Den vekker et minne i meg, som kanskje forteller noe om meg og min måte å være i verden på. Jeg har aldri vært med i en fadderordning der jeg… Fortsett å lese Dyrisk minne
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Husker du
Jeg tenker på pårørende, i tykt og tynt. Min nærmeste familie. Som er her. Alltid vært her. Og jeg tror ikke de går. Fra meg, altså, som et valg. Vi holder ut, det vonde, det gale og får oppleve det fine. Sammen. Jeg håper for framtiden, i livet vi har. Jeg har likevel noen minner.… Fortsett å lese Husker du
Dobbeltliv, dobbelteksponert
Jeg føler ofte på at jeg lever to liv. Minst. Det er litt som å ha et bein på hver side av gjerdet. Jeg er ikke bare syk. Jeg er ikke bare frisk. Jeg jobber de fleste hverdager gjennom året. Nå. Jeg kan samtidig ha smerter og indre kaos, både fysiske skader og psykiske utfordringer.… Fortsett å lese Dobbeltliv, dobbelteksponert
Ut eller inn å spise
Noen ganger (les: ganske ofte) er små valg store. Det er vanskelig å velge. For eksempel å sette seg ut å spise eller å bli inne. Skal jeg sitte ute, må jeg føle meg helt trygg. Sammen med de som er sammen med meg. Det handler nok ikke bare med å gjøre at jeg har… Fortsett å lese Ut eller inn å spise
I små porsjoner
Jeg gjør innimellom ting som er annerledes enn de vanligste hverdagene mine. Eller helgene for den saks skyld, da hverdag og helg har sine faste rytmer hos meg. Jeg kan oppleve fine ting da, men jeg må etterpå justere meg tilbake fordi jeg kan ikke greie å være i det andre, selv om det kan… Fortsett å lese I små porsjoner
aspergerinformator.com 