De siste dagene, har et brev ligget på stuebordet. Nå har jeg brettet det sammen og lagt det vekk. Men det lever, her hos meg. Inni meg og utenpå. Det er med på å gi meg rammene jeg må ha for å overleve. Selv om det kan være vondt at situasjonen - les: jeg, er… Fortsett å lese svarte baktepper foran rosa skyer (days of the future)
Kategori: tilleggsvansker
Ten years (and a few days) ago (throwback)
Dette hadde jeg på Facebook for ti år og noen dager siden, det poppet opp i minnene og minner meg om tiden som er og går og hvordan hodet mitt jobber - kreativt i både sorger og gleder. Flere med autisme har en egen måte å se verden på, og det kan gi kreative utslag.… Fortsett å lese Ten years (and a few days) ago (throwback)
Å vente på krykkene
Jeg står støtt, i det som er godt og stabilt. Det setter jeg virkelig pris på! Men jeg merker at jeg trenger hjelpen jeg har fått innvilget med lettvektskrykker, som jeg venter på skal ankomme. Det er vondt når jeg går noen få meter inn i en butikk eller mens jeg er på jobben min,… Fortsett å lese Å vente på krykkene
Identitetssmykke, sykehusarmbånd
Jeg har en historie med å være mye innelukket på sykehus. Det har likevel vært svært åpent - sjelen har ligget åpen som åpne sår. Man har søkt å finne seg, forstå seg selv og hva som skjer, kanskje - forsøkt å vite hvem man er. Andre har kunnet se det man selv kanskje ikke… Fortsett å lese Identitetssmykke, sykehusarmbånd
Blålys
Det er mandag, er det blåmandag? Jeg tror ikke det. Jeg tror heller på den blå hesten. Eller på blåveisen som spirer hver vår, og andre trofaste blomster i sommer-hagen litt senere - tenk bare på vakre forglemmegei! Eller og ellers så tenker jeg gjerne på samfunnet som har vært der når jeg har trengt… Fortsett å lese Blålys
Ugress, villblomst og rosenhager
Hvem er jeg? Er jeg en å luke bort fra samfunnet, fra livet, fra meg selv? Det er rart å tenke de tankene når man også er så glad i livet. Da kjennes de så store og skremmende og truende liksom. Hvem er du? Er du den som kommer og går, kanskje setter deg litt… Fortsett å lese Ugress, villblomst og rosenhager
gipsen var ikke bruddet
Jeg har en historie med mye selvskadingshistorikk og vanskelige følelser og et eget liv jeg liksom ødela litt, gjennom å ødelegge meg. I lengre tid, hadde jeg gips. Folk trodde kanskje det var brudd? Men jeg hadde ikke brudd. Jeg hadde beskyttelse. Gipsen sørget for at jeg ikke fikk komme til sårene jeg hadde der,… Fortsett å lese gipsen var ikke bruddet
Hun håpet jeg aldri skulle trenge dere
Krykker
Hva er jeg når jeg blir stor? En veldig gammel jente reflekterer
Husker du da du var liten? Det gjør jeg. Og jeg likte å være liten, i og sammen med familien min. Jeg vokste opp i trygt og godt. Men jeg vokste opp, og det ble på et tispunkt vankelig - når jeg ikke klarte å være i det store, i meg selv. Jeg krympet meg… Fortsett å lese Hva er jeg når jeg blir stor? En veldig gammel jente reflekterer
Demoner, diamanter
Jeg smiler. Ikke fordi demoner er bra, men fordi jeg synes det er fint å illustrere eller lage ord på det som er vanskelig, gjøre de synlige og konkrete - kanskje som noe litt annet enn det som ulmer inni en. Inni meg, har jeg en del kompliserte tanker og følelser. Er de til å… Fortsett å lese Demoner, diamanter
