Jeg slo opp på nett for å få en klar definisjon. Kanskje er den klar. "Betegnelsen funksjonshemmet brukes om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens funksjonsnedsettelse og miljøets og samfunnets krav Denne forståelsen legger vekt på at funksjonshemmingen oppstår i relasjonen mellom omgivelse og mennesket." Kilde: Bufdir.… Fortsett å lese Hva er…: funksjonshemmet?
Kategori: tilleggsvansker
Super-Mario
Jeg går i gamle bilder, minner, fra netthinnen min. Jeg slumrer og tenker mens jeg innimellom virkelig lever. Det er som om når hodet trenger hvile, er det likevel aktivt. Det gjør meg egentlig glad! Sånn skikkelig glad som barn kan være. Barn som løper i gresset, danser under vannsprederen, sykler på tohjuls-sykkel med hendene… Fortsett å lese Super-Mario
Hvorfor barnet i meg lever
Når jeg er ute i verden, for eksempel på Ikea (eller passerer varehuset, kanskje bare snakker om et), kjører forbi en bensinstasjon osv. får jeg sånn innmari følelse for de tingene som var litt ekstra gjeve da jeg var barn. Som en pølse på Statoil på reise, en middag på IKEA mellom viktige valg til… Fortsett å lese Hvorfor barnet i meg lever
Verden av i går
Noen ganger, kommer ting man helt hadde glemt fra "fortiden" ramlende inn i nåtiden. Søndag morgen, skulle jeg ta på meg noen lange, fine knestrømper som jeg syns passet så godt til Kari-Traa-tightsen i burgunder som jeg tok på meg. Da jeg skulle ta på sokkene, merket jeg at det var noe helt nederst i… Fortsett å lese Verden av i går
Dagen etterpå og dagene…
I går var jeg på jobben min. Det var fint å se menneskene igjen og fint å gjøre en god jobb. Jeg gjorde stifting av elimport og tok også kassa da det var lunsj. Men... de intense smertene, setter meg litt ut av spill. Og det igjen, gjør meg også veldig alene - selv sammen… Fortsett å lese Dagen etterpå og dagene…
Fotfeste, feiring
Livet går opp og ned. Jeg har ramlet ganske mye utfor i nedoverbakke, mer enn gjennomsnittsmennesket eller normalen for folk flest. Heldigvis fant jeg fotfestet i det ikke helt perfekte sammen med pårørende og behandlerens mine og livet på en gang og fikk lov til og evne til å leve som meg, videre. Jeg er… Fortsett å lese Fotfeste, feiring
Å elske seg selv i flashback-perspektiv
Jeg tenker av og til på min situasjon og på min historie med anoreksi og selvskading. Jeg tenker på hva det kommer av, og hvordan man ofte tenker på "personer som meg". Forenklet sagt, at man hater seg selv litt. Enten nesten hele tiden eller i dårlige og kanskje plutselige øyeblikk. Jeg har prøvd å… Fortsett å lese Å elske seg selv i flashback-perspektiv
Mandag, er du her, er du kjær?
Det er mandag. Jeg stod opp. Jeg gikk på jobb. Jeg er gradert sykemeldt, men jobber noe. Det kjennes viktig og meningsfullt, tross det ikke alltid er helt ålreit når jeg har såpass mye vondt. Jeg er mer sårbar sånn inni meg når jeg ikke føler jeg får fungert "som vanlig" eller vært som "de… Fortsett å lese Mandag, er du her, er du kjær?
Kunsten å la noen leve
Jeg har tenkt litt på kunsten å leve versus kunsten å ikke dø. Å leve er mye mer enn bare det å ikke dø, men i noen livssituasjoner blir likevel det viktigste at personen ikke skal dø. Så kan kanskje ting bli bedre igjen etter hvert og man har sjansen til å på nytt begynne… Fortsett å lese Kunsten å la noen leve
Sammenligning til besvær
Blant psykiatripasienter kan man ofte se en negativ smitteeffekt. Hvis en pasient skader seg selv, hender det at en annen gjør det omtrent samtidig. Er det noen - kanskje med spiseforstyrrelse - som nesten ikke spiser, kan en annen bli enda mer restriktiv enn den var. Dette er negative samspill, som man kanskje ikke egentlig… Fortsett å lese Sammenligning til besvær
