behøver noen. Eller kanskje jeg behøver deg. Jeg skrev dette øverst i innlegget her, for å tenke på det. Tenke på muligheten av symbiose. Det å være på samme lag, og at begge er viktige. Noen ganger er det vanskelig å finne plassen sin og å ta imot omsorg fra andre. Det kan også være… Fortsett å lese Kanskje du
Mandagens rytmer
Jeg har, selv om jeg også har varierte og veldig rike dager, et system. Som jeg lever ut i fra, på en måte. Er systemet etablert, er jeg mer fleksibel overfor uforventede hendelser. Denne mandagen innebar veiing og jobb, og i ettermiddag følger fastlegetime. Der er det slik at det kan oppstå forsinkelser, og når… Fortsett å lese Mandagens rytmer
Når jeg får prate og får det til
Jeg ka oppleve det vanskelig å si de riktige tingene. Og enda vanskeligere kanskje å få sagt det jeg vil, det som egentlig er viktig. Jeg går i et skjematisk mønster som jeg både trenger og liker, men det blir det som trumfer når jeg ikke klarer alt det andre. Og da er det kanskje… Fortsett å lese Når jeg får prate og får det til
Utvei, grønn
Jeg kan huske nødutgangskiltene. De som man skulle se etter, for å kunne redde seg ut for eksempel ved brann. Jeg tror ikke jeg trengte noen redningsutgang når jeg var i mitt mest fastlåste. Jeg trengte en utgang, men den var ut av alt. Nå ønsker jeg meg mer en utvei å få kjøre på… Fortsett å lese Utvei, grønn
Så godt når det går godt
Jeg strever. Med å være til, av og til. Det gjør jeg gjerne i større grad når jeg sliter med å finne plassen min, føle at jeg hører til. Noen dager er bedre enn andre. Tirsdag for eksempel, opplevde jeg å føle meg inkludert på jobben hele arbeidsdagen. Jeg deltok i samtalene og var med.… Fortsett å lese Så godt når det går godt
Sykt presentabel
Jeg har akkurat lest Maria Kjos Fjonn sin nye roman Margaret, er du i sorg? (Aschehoug 2024, lesereksemplar). Det er en hvit bok med budskap rødt som både blod og symbolet for hjerte, trykket med vanlig svart skrift inni. Romanen er mørk, den er sterkt og jeg lyser opp som litt klokere. Jeg fikk innpass… Fortsett å lese Sykt presentabel
Skitt fiske
Noen ganger ønsker vi lykke til, og er litt redde for å si det - når det kunne bringe ulykke? Da er det best med skitt fiske. Får jeg napp, med den kommentaren? Illustrasjonsfoto laget med Photoshop Express, Adobe. Og har jeg deg kanskje på kroken og med i latteren min, når jeg laget denne… Fortsett å lese Skitt fiske
For the old, good days
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #332) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
Jeg skulle gjerne sagt at vekt ikke var viktig. At det ikke hadde noe å si om jeg veide det ene eller det andre. Men likevel gjør det det for meg. Det handler ikke om å være pen for eksempel, men det handler nok å kunne finne ro. Ro i at jeg vet at jeg… Fortsett å lese Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
Sparepære
Jeg leker med ord igjen. Jeg gjentar meg selv, men det jeg må si er: jeg finner på helt nye! De blir som lyse ideer i hodet mitt, akkurat som ala tegneserie-illustrasjoner der man ser en lyspære i tankeboblen til karakteren når han eller hun får en god idé. Samtidig tenkte jeg på det med… Fortsett å lese Sparepære
aspergerinformator.com 