Høsten kommer med mørkere kvelder, men også med fargeglimt og naturens egen kraft. For eksempel så jeg, da jeg kjørte til fjells forrige helg, gresskar på jordene. Kanskje sitter de klare der i åkrene, til årets Halloween etterhvert, samt andre matnyttige funksjoner. Det fikk meg til å tenke på å gripe det fine i det… Fortsett å lese Skremmende fin tid
Mer enn den samme
Jeg har lest Oransjeriet av Gro Dahle (Cappelen Damm 2024) - et tett sci-fi-drama om en relasjon mellom menneske og maskin, om ujevne maktforhold og en ukjent verden som jeg kjente meg igjen i.Jeg leser ikke ofte sci-fi men noen av framtidsbøkene har jeg lest og likt kjempegodt. Jeg vil nevne romanene Klara og solen… Fortsett å lese Mer enn den samme
Telefonisk
Jeg har oppfølging av lege og psykiater. Denne uken ble timene litt omgjort, siden jeg har vært på fjellferie - som var fint og topp for meg. Da hadde jeg legetime via telefon. Det har jeg blitt mye bedre på de siste årene, kanskje hjalp korona-tiden tross alt til med å ta slike ting mer… Fortsett å lese Telefonisk
September now
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #323) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Absolutt august
En fin måned som har gått raskt av sted. Jeg har kanskje rukket både mer og mindre enn jeg hadde regnet med! Jeg har jobbet på hverdagene, med flere ulike og nye oppdrag hittil. I helgene har jeg også opplevd ett og annet - som besøk i Son, gjester hos meg og toppers fjelltur på… Fortsett å lese Absolutt august
Mandagsfri i perspektiv
Jeg liker jobben min og jeg liker ikke å være borte derfra, men akkurat i dag var det helt ålreit. Jeg har igjen feriedag i dag og i morgen - fra i fjor! Jeg koser meg til fjells med familien min. Det går an for meg å gå ut av det vante når det jeg… Fortsett å lese Mandagsfri i perspektiv
«praten gikk lett (..) som hos spurver i en hekk»
I romanen Oransjeriet av Gro Dahle er det ord og språkbilder - ja strofer- som synger! Da jeg leste det du ser i tittelen på dette innlegget mitt, traff tonen meg så jeg ble myk og øm og ydmyk. Jeg bøyde overkroppen i et bukk og hvisket: Takk. Jeg følte det som om ordene kunne… Fortsett å lese «praten gikk lett (..) som hos spurver i en hekk»
Sensommer (listelykke)
Høsten er på vei. Vi kan grue oss eller se fram til den kaldere, mørkere tiden. Jeg griper i dagens innlegg nuet, med fortsatt sensommer og ser på hva som er litt ekstra fint akkurat nå. 1. Medmennesker som viser gjensynsglede etter ferie.2. Kjenne sola fortsatt varme!3. Være i rute på jobb. 4. Kunne skravle… Fortsett å lese Sensommer (listelykke)
(stille) er jeg egentlig et menneske
Noen ganger føler jeg meg utenfor alt som er. Også meg selv. Jeg går meg vill i andres samtaler. Det er vanskelig å relatere, navigere. Jeg glemmer navn og jeg føler: nå har jeg ikke beina på jorda! Er det rommet som gynger? Jeg kan bruke tid på å ro meg i land. Finne min… Fortsett å lese (stille) er jeg egentlig et menneske
Livet i liten skrift
Når vi kommer til verden fødes forventninger. Vi lærer snart: å krabbe, bable, gå og skravle! Vi går over til barnehage, skole, universitet. Bryllup! Vi hører stadig om dåp eller navnefester, fødselsdager og begravelser. Livets gang, i takt og tone. Livets tralt, på det gode og det tunge. Da jeg var relativt liten, var jeg… Fortsett å lese Livet i liten skrift
