Vi som ser i mørket

Jeg tenker av og til på tilleggsvanskene jeg har sammen med Asperger syndrom. Når jeg lever med dem, må jeg klare noe ikke alle andre klarer. Det er å se i mørket, gjennom depresjon, sult, ufrivillig matinntak og konstant angst. Jeg vil være en stjerne! Stjerner kan dessverre ikke skinne uten mørket, så unnskyld at jeg er til. Du trengte ikke meg før jeg dukket opp, kanskje i blogg og bokformat.

Jeg tilbringer dagene mine inne på sykehus, men ser likevel farger. Det er kunsten! La meg ta deg med til fargene igjen. At det er svart i mørket, betyr ikke at det ikke er farger der. Skjønner du tegningen? Jeg bruker farger i språk og i bilder. Kan du (le)se at det lyser gult nå? Det betyr «gjør deg klar» – til en reise i bloggen min.

Jeg begynner med fargen av melkesjokolade for det er lørdag og lørdagsgodt. Jeg skal ikke ha fra verken Candy King, Nidar eller Freia. Anoreksia nevrosa nøyer seg med tvangsmaten. Det er ikke rom for noe mer. Hun er fylt opp til randen. Så mens du er i butikken, kan du handle bare til deg selv. Du velger marsipanpølser. Inni en mandelmasse, ligner smeltet snø, trukket med sjokolade, brune som sjokolade og bæsj.

Jeg holder ingenting tilbake, sier hva inntrykkene jeg får minner meg om og hva det eller du lukter, som rakfisk, hvitløk og Thaimat. Sannheten er «Aspergeren» i meg sin beste venn. Den kan jeg stole på. Noen ganger er den i stedet trofast fiende – som når jeg sier noe som setter deg ut eller gjør deg sint eller såret.

Til butikken: Jeg er ikke der når du handler melk, brød og biff eller taco med oransje paprika som snømannens gulrot-nese. Hei Olaf! Jeg er ikke engang i hodet ditt nå. Men du tenker kanskje på meg i det du passerer pallen med Pepsi Max. Jeg har Pepsi Max lue på hue. Du ser svart, blå og rød – Pepsis farger. Svart og blå symboliserer depresjon for meg. Rødt er blodet fra selvskadingen min og:

Rød er julenissens lue. Ho-ho-ho! Rødt sier også STOPP når du ankommer veikrysset utenfor butikken. Du må vente, som vi alle må vente nesten en måned til på jul og julenissen. Ta det med ro, lyset skifter før den tid. Kanskje kommer ikke nissen engang.

Vi pynter med rød puter og lilla stearinlys. Lilla er den lykkebringende ventefargen. Vi er så håpefulle om en god jul. Mellom julehjertene bor nestekjærligheten.

Nissen sitter på låven i hodet mitt. Jeg har alle de fine barnesangene i hodet. «På låven sitter nissen med julegrøten sin. Så god og søt, ja så god og søt.» Jeg er hun som ikke kan glemme. Derfor har jeg et vakkert barnesinn, inni meg. Du får ikke ta det fra meg!

Neste stopp: Søt, hvit grøt. Du lager lørdagsgrøt og snart julegrøt. Jeg skal ikke ha grøt med ris og melk og smør og sukker og kanel. Noen savner meg – den jenta jeg en gang var, med smilehull og forhåpninger om å vinne marsipangrisen. Jeg vant ikke en eneste gang.

Nå er jeg en ordentlig gris. Jeg søler med vann og brus og andre ting. Alt som kan kastes på noen, står i potensiell fare for å bli kastet. Jeg kjenner jeg vil lukke meg igjen, kanskje som en julepresang som blir liggende igjen under treet.

Så lyser det grønt. Det er ei Edelgran. Velkommen til advent og førjulstid. I morgen poster jeg julekonkurransen i bloggen min.

Du grønne glitrende, takk for at du leser!

P.S Det bor grønne menn på Mars.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s