Å være til sjøs

Å ha Asperger syndrom, det er å se det hvite skummet på bølgene før man ser hele bølgen. Det er detaljer foran helheten. Det er å bry seg om fargen på båten fremfor at den flyter jevnt i sjøen. Det er å se på redningsvestene til personene i de andre båtene, før ansiktene. Det er å se hender som vinker og ikke mennesker med fullkommen kropp. Det er å elske så sterkt at man glemmer den andre parten, hva den måtte finne på å føle, der å da. Det er ikke å gi faen i andre, men å mangle kapasitet til å ta dem med på båten. Det er å glemme at det er flere med. Det er å ikke delta i samtalen.

Alle husker vel Kaptein Sabeltann. Han tenkte på seg og sitt og sine og planken. Jeg var litt for stor til å få forhold til han da jeg var barn, han kom for sent på moten, og jeg syns han er både skummel og skrikete. Jeg er sensitiv for lyder og da faller ikke voldsomme Sabeltann på Den sorte dame i god jord. Flere med Asperger syndrom synes lyder kan være for høye og intense. Det betyr ikke at vi ikke kan nyte en konsert. Det kan jeg! Sommer kommer, og jeg tenker Bruce Springsteen.

Sjøen Sabeltann seilet på, den elsker jeg også. Så noe har jeg til felles med Sabeltann – vi kommer sjøveien om vi kan. Jeg tar båt fremfor fly og bader fra båten i stedet for fra strandkanten. Det er mye fint i livet mitt! Det er det jeg prøver å formidle gjennom alt det vonde. Å ha Asperger trenger ikke være å ha det forferdelig. Det handler om å:

leve. Som på bølgan blå prøver vi mennesker å surfe oss gjennom livet. Noen ganger faller vi gjennom og må svømme opp til overflaten igjen. Tenk deg at det kjennes ut som du drukner og mangler alt som kan ligne en redningsvest. Slik kjennes det for meg i hverdagens utfordringer med Asperger og Anoreksia Nevrosa og andre tilleggsvansker. Men igjen, sjøen har ikke bare skjær.

Jeg er mest vant til Oslofjorden mens Sabeltann seilet i Kjuttaviga. I Oslofjorden er jeg kjent og vet hvor øyene stikker opp. Jeg liker å kjøre i båt med pappa, hoppe ut i saltvannet fra dekk, svømme rundt eller bare ligge å flyte. Jeg liker når pappa gir bånn gass og mamma synes det går litt for fort. Jeg vet at pappa har kontroll. Da har jeg det bra og er den lille jenta som har blitt voksen og tar bilder av at båten beveger seg. Her kommer faktisk jeg. Les i dag på båttur. For å gi innlegget en rød tråd til barndommen:

På båttur, fikk jeg ofte is. Som for barn flest, var is et høydepunkt. Snickers var mammas favoritt. Pappa kjøpte ofte Royal med mandel, den rød pakningen. Det var rart å være på båttur uten is, som jeg var med min form for anoreksi. Anorektikere er også forskjellige. Anoreksien min gjør at jeg ikke tør å spise is. Jeg vil de andre skal fortsette livet som før Anoreksia, med is på pinne eller i kjeks. Jeg snakker krone, sandwich eller båtis. Kast loss! Vil du være med så heng på. Er det liv er det håp. Takk.

Reklamer

3 kommentarer om “Å være til sjøs

  1. Du skriver så fint, og jeg kan se deg for meg, i båten og svømmende i havet. Selv synes jeg det er best å bade fra en strand, hvor jeg ser bunnen. Synes det er alt for skummelt med det som jeg ikke kan se. Tenker også på det du skriver om detaljene, du ser redningsvesten og ikke personen som er inni. Jeg kjenner igjen det fra min datter. De få gangene hun fotograferer mennesker er det oftest bakfra, uten ansikter. Jeg tenker at det er fordi hun ikke kan lese ansiktene, og da blir i stedet detaljene ellers så viktige. Om ikke så mange ukene, skal vi på hytta, og da blir det båttur, bading og ikke minst fiske. Og sikkert endel turer rundt med fotoapparat. Jeg gleder meg. Og jeg vet at hun også gjør det. Samme ferie som alltid, ingen overraskelser, da slapper hun best av.
    PS – jeg leser det du skriver hver dag, og lærer stadig noe nytt.

    Likt av 2 personer

  2. Jeg skal prøve å få endel badeturer i løpet av sommeren. Akkurat nå er jeg littegrann pynta, og skal på sommeravslutning i autismeforeningen her i Buskerud. I løpet av sommeren så må jeg nok prøve om jeg kan få igjen litt inspirasjon til å male, også. Og jeg har fått i meg flere brødskiver med norske jordbær på, med sukkerstrø på toppen, for det er godt med litt knas i sukkeret. På terrassen min har jeg sett flere jordbær i kommingen, helt uten sprøytemidler, og søtere enn de som man kan få kjøpt.

    Har alltid elsket å svømme, og noen sa engang at jeg beveget meg som en hval i vannet, som jo var ment som et komplement, for hvalen er grasiøs, den, men jeg lo allikevel litt av det, og kunne liksom ikke helt bestemme meg for om jeg syntes det var et kompliment, eller om det var det motsatte…noen lettvekter er jeg nemlig ikke…….

    For selve verden er vakker, ihvertfall naturen.:

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s