Jeg sitter og ser meg omkring i rommet. Angstnivået er i ferd med å renne over alle visualiserte begre. Jeg sitter og tenker bare at jeg må dø, for alt jeg tar i mister sin verdi. Ting jeg eier, er mindre verdt enn andres. Fordi jeg har et samspillsproblem, tolker jeg det at noen ikke vil kjøpe noe jeg har eid, helt personlig. Å ha Asperger syndrom kan bety å trekke slutninger andre ikke ville trukket. Men også det med å være destruktiv, lik deprimerte mennesker er. Selvdestruktiv. Vi snakker også sosialt selvmord for jeg sier de feil tingene. Det er noe feil med meg, som gjør at jeg feiler.
Jeg tar en uteblivende handel som et nederlag. Jeg tar det som om JEG ikke er noe verdt. Jeg tar det som at det er en feil på meg. Jeg tar det som om jeg er defekt. Jeg er en defekt person. En person med mangler og utfordringer. En person som ikke skjønner det mellommenneskelige, og ser svart og hvitt. Mange med Asperger og Borderline tenker i svart-hvitt. Jeg leter etter fargene og ser gult og blått i Sverige,
Jeg ser facebookstatuser med det svenske flagget som symbol på sympati for terroren som skjedde der. Jeg synes det er forferdelig, det som skjedde, men jeg klarer ikke å skifte status, endre meg, for at det skal vises at jeg bryr meg. Vise meg fra en annen side. Jeg er bare min side jeg. Og den er ganske stygg, vond og brutal. Det er klart ingen vil kjøpe noe av meg. Det vil ikke jeg heller: eie meg, og det er jeg som må fungere med de andre, de har så mange andre at de trenger meg ikke. Ikke egentlig,
Å slite med det sosiale, er å slite med å beholde vennskap. Det er å slite med å snakke med andre mennesker om hverdagslige ting. Det er å alltid være i beredskapsmodus. Det er å være i fight eller flight-modus. Det er å være veldig levende og veldig distansert på samme tid. Jeg går «all in», eller trekker meg bort. jeg er svart eller hvitt og jeg klamrer meg fast til virkeligheten med bare hendene. Og så vinker jeg.
aspergerinformator.com 