Når skal du møte meg?

Jeg har i det siste skrevet mange innlegg der jeg strekker meg for å passe inn i det normale samfunnet. Jeg savner at noen ser jobben jeg gjør og gjør det samme for meg – møte meg et sted på halvveien denne første dagen i uka, selv om min vei av og til er riv ruskende gal. Det er en vei til ugagn, ødeleggelse, skading, bråk og død.

Men jeg er ikke gal egentlig, jeg har Asperger syndrom og noen andre diagnoser. Jeg har følelser som andre mennesker som gjør meg sårbar og lett å tråkke ned i søla på den asfalterte veien vår der du kjører over på vei hjem. Særlig når jeg forsøker å være akkurat som deg til tross for utfordringene mine, kopierer frasene dine og væremåten din og likevel føler meg ensomt forlatt. Da trenger jeg at du møter meg.

Å være i behov av hjelp fra andre mennesker, er noen ganger veldig vanskelig. Mange med Asperger trekker seg litt unna mengden, men jeg kan ikke det. Jeg må stå i det. Og da kunne jeg ønske at du forstod: Jeg vil ikke dette. Møt meg, strekk ut en hånd, si at jeg er bra nok – og jeg smiler takknemlig til deg.

Stå i det, som en løvetann til frøene spres i medvind. Canon 100 mm macro L-serie.

Advertisements

7 thoughts on “Når skal du møte meg?

  1. Hvor god (nok) må man være for å være god nok? For uansett hvor hardt man prøver så er man for enkelte aldri god nok. For noen er man bare god nok en liten stund. Så for meg er du god nok, for meg er jeg god nok. «Jeg kravler opp igjen i A4-formen jeg fallt uttafor»

    Likt av 1 person

  2. Både du og jeg er bra nok med de feil og mangler vi har og alt det andre vi er fullt med….godhet og omsorg. Det har du vist for meg mange ganger. Du har løftet meg når jeg har hatt det tungt, du ser meg. Om ikke det er en som er god nok er det noe riv ruskende galt med omverdenen…mange gode tanker fra meg og en stor klem

    Likt av 1 person

  3. Du er god nok i massevis ❤ Og jeg ser den jobben du gjør, både med bloggen og med deg selv. Livet kan være en fulltidsjobb noen ganger, uten ferier, pauser eller et pust i bakken. Jeg strekker ut en hånd, klapper deg forsiktig på skulderen og sier med rolig stemme: du er bra nok og jeg er glad for at du finnes!

    Flott bilde av løvetannen 🙂

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s