Noen ganger, er det som om det som er helt opplagt for meg, ikke er opplagt for andre og motsatt. Vi kan snakke idiosynkratisk. Men i bunn og grunn, har vi samme livshistorie vi har reagert forskjellig på. Jeg og broren min for eksempel, fikk veldig ulike liv, selv om vi begge er oppvokst i det samme trygge, rolige, kjærlighetsfulle hjemmet. For meg er det ganske uforståelig at jeg ble så syk og at jeg enda er så syk at jeg vil dø, mens han lever, oppdrar et barn, er i full jobb og fungerer helt flott. Naturligvis, vil du kanskje si, han er jo ikke født med Asperger syndrom.
Men da vil jeg si deg, Asperger behøver ikke å bety at man får et dårlig liv eller havner på sykehus. Men det å leve på en måte andre forventer at man skal leve, kan gjøre en syk. Vi snakker kanskje om unntaket som bekrefter regelen. Jeg vet ikke. Jeg fulgte naturlig utvikling, prøvde å henge med de jevnaldrende, og falt. Jeg slo beina under på meg selv, kanskje fordi jeg egentlig er så intellektuelt godt utrustet. Det er som om det er en «bug» i hjernen min, som forstyrrer hele systemet. Det er jo en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse på autismespekteret.
Men naturligvis eller unaturlig nok, finner jeg gleder i å være «annerledes» også. Har du respekt for medmennesket meg under stadig, naturlig påvirkning? Jeg krever ikke at noen skal sette seg inn i hjernen min eller forstå mekanismene jeg innehar, men jeg har en sommerdrøm om at vi kan dele noen øyeblikk i løpet av ferien din, når du har tid til å sitte ned å lese blogg. Jeg skriver, beskriver og knipser bilder. Tusenvis!
aspergerinformator.com 
Det er i hvertfall ikke aspergeren som har forårsaket at du havnet på sykehuset. De som måtte påstå det, kjenner umulig manger aspergere. Aspergere er som alle andre. De fleste er vel friske nok, trygge nok osv til å ha et greit nok liv. Jeg tror folk stadig vekk ønsker å finne årsaker til hvorfor ting skjer og glemmer helt at livet er et tilfeldig spill der det eneste som gjelder er å formere seg. Det er alt evolusjonen er opptatt av. Den blåser fullstendig i hvordan vi har det, Om man tror på en guddom må man heller ta det opp med ham/henne/det/de.
LikerLiker
Det at jeg har prøvd å leve vanlig, har vært med på å påføre meg tilleggsvansker. Mange med Asperger har gode liv utenfor sykehus. Vi er forskjellige alle sammen. Og det er litt av poenget mitt.
LikerLikt av 1 person
Jeg tror at folk lett glemmer det. Når man først har fått diagnosen aspergers, kan det være lett for helsetjenester og andre folk å legge skylda på den. Det er klart av vi er noe mer utsatt for enkelte ting, men det gjelder all slags sårbarhet. Jeg kommer fra en familie en historie bakover i tid som innebærer avhengighet og angst. Til og med på mannen min sin side ser jeg hvordan dette har gitt seg uttrykk på ulike måter. Jeg synes det blir for lettvint om en psykolog eller lege skal bruke det at de er aspergere som en unnskyldning for at en er anorektiker og en annen har alvorlig sosial angst. Jeg kjenner ganske mange aspergere som ikke har noen psykiske problemer. Jeg kjenner også ganske mange ikke-aspergere som har til dels store psykiske problemer.
Jeg tenker ofte på deg og din situasjon og hvordan du har blitt feildiagnostisert og feilbehandlet i så mange år. Det nytter jo ikke å si hvis-om-atte for fortiden er omme. Men det skjedde. Og da har jeg lurt veldig mange ganger på hvordan du hadde hatt det nå om noen, da du først begynte å slite skikkelig med spisevanskene, hadde sett hele Helene. Ungen min som har blitt avhengig av å ikke spise, ses endelig av en psykolog. En som er tilstede for henne og som tror at hun er mer enn en diagnose. Men det er det flere psykologer som ikke har gjort. Og da blir man verre da.
Jeg tror ganske mange i samfunnet blir syke av å forsøke å leve det man innbiller seg er vanlig. Men sånn som vi har det i dag er flunkendes nytt i evolusjonssammenheng. Vi er ikke skrudd sammen for denne typen liv. Da må det bare «klikke» da. Særlig for jeger/sanker typer som aspergere tenderer mot.
Absolutt ikke et forsøk på å krangle eller diskutere. Bare skikkelig frustrert over at det er så mange som opplever det du gjør.
LikerLikt av 1 person
Takk. Jeg vil heller ikke krangle. Jeg håper ungen din får god hjelp. Jeg kjenner selvfølgelig mange uten Asperger som er psykisk syke og mange aspergere som ikke har andre psykiske vansker. Og det er jo lett å si hvis om atte. Heldigvis får barnet ditt hjelp nå, og mer enn en diagnose. Jeg får også mer enn en diagnoser, og jeg bruke styrkene mine til å forsøke å følge evolusjonen. Altså overleve, også når jeg er suicidal. At du og andre leser og bryr seg om det jeg skriver, betyr noe. Får du hjelpen du trenger, eller bare barnet ditt?
LikerLikt av 1 person
Det nok bare barnet mitt. Og bare det ene. Den andre er så fanget i angsten at motivasjonen til å få hjelp er borte. Og det nytter ikke å tvinge en asperger til noe 😉 Det er i hvert fall helt sikkert. For er det noen som kan være sta, så er det oss.
LikerLikt av 1 person
Takk for praten. Og angst er veldig slitsomt, Asperger eller ei.
LikerLikt av 1 person
Helene, as you have said many times, your late diagnosis and therefore being misunderstood and not recognising your own difficulties because you didn’t know about your aspergers, these factors have added to the problems you are experiencing. Even so, your honesty and clear explanations are a help for many people. Thank you x
LikerLikt av 1 person
Thank you!
LikerLikt av 1 person
Jeg har ikke aspergers. Men jeg føler meg lik deg fordet. Det viktigste er at vi er masse verdt vi som ikke er som alle andre og. Vi er unike!
LikerLikt av 1 person
Takk. Håper du får en god kveld, unike du. 🙂
LikerLiker