asperger syndrom · Hverdag · samfunn · sosialt

Lucia-drømmen (bare en nisse)

Lucia 

Elle melle

Hun pene eller meg

Hun pene

Lyser i mørket

Skyggen min danser

Til pianospill 

Galleriet klapper

Svaret skinner 

Mellom toglinjer


Vi er mange som
har opplevd det. Drømme om å bli valgt til å være Lucia, foran i lystoget, i de mørke korridorene på et sykehjem eller en skole. Vi var barn som fikk verden til å lyse. Samtidig, var det liksom ikke bra nok å bare være en i toget. Det var hun foran, som var best. Men jeg var bare en nisse.

Vi drømmer ofte om å ha en «bedre» rolle enn den vi har i regi av å være oss selv. Det er egentlig tullete. Det å strebe etter å være noen andre enn seg selv, for alle andre roller enn oss selv er jo tatt. Det er vår egen rolle vi kan glede andre med. Og nå før jul, er det jo ganske kjekt å være slik en nisse. Lucia lyser bare én dag, i dag, mens nissen planlegger og finner ut av det perfekte for mottakeren. Jeg vil glede.

Likevel innrømmer jeg det.
Jeg vurderte faktisk å gå på Jernia å kjøpe meg en lysekrone i år! En slik batteridrevet med lys i til å ha på hodet, slik at jeg endelig kunne bli hun pene foran i toget. Hun som alle ser på. Hun som noen beundrer. Og det selv om jeg ikke har planer om annet enn å sitte hjemme i dag.

Flere med Asperger
har dette med å prøve å passe inn, både på skole, blant venner og i familiesammenheng, kanskje helt til de når et punkt der det føles umulig og man finner sin egen vei. Jeg er begge steder – både der at jeg tilpasser og der at jeg har innfunnet meg med at jeg er annerledes. Og noen ganger er det fint å føle samholdet jeg kan kjenne på når jeg strekker meg inn i den nevrotypiske tilnærming, andre ganger er det sterkt å stå for mine særegenheter.

I dag sitter jeg og leser
om lussekatter og alt jeg ikke er med på. Men jeg tar jo del i julen for øvrig, med å pakke inn gaver senest i dag. Jeg satt og pakket inn fire gaver på ekte nissevis mens jeg koste meg med julemusikk på julekanalen P7 Klem. Jeg kan stolt formidle at jeg har givergleden i rute og pakkene under nesten full kontroll. Jeg skriver lister over pakkene og sorterer i ulike «sekker» etter hvor/til hvem pakkene skal. Jeg håper øyne lyser opp.

2 kommentarer om “Lucia-drømmen (bare en nisse)

  1. Takk for at du deler dine tanker og meninger i denne bloggen. Å lese det du skriver gir meg gode innspill til mitt liv og mine tanker. Så hender det at det du skriver om vekker egne minner, og jeg kjenner godt igjen Lucia-drømmen. Drømmen om å få være hun nydelige forreste i Luciatoget, med krans/lyskrone og et eget skjær av uoppnåelig skjønnhet som bare det å gå forrest i toget kunne gi. Dit kom jeg aldri, men så er det fint at vi kan være nisser i steden, med alt det som følger med av gode ting :-).

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s