anoreksia nevrosa · Hverdag · sosialt · tilleggsvansker

Fine finesser (å kunne servere gjestene sine)

Innlegget inneholder sponsorat fra Black Cat.

Jeg er stadig på jakt etter gode opplevelser. Jeg er kanskje en lykkejeger, og det ned til minste detalj når det gjelder å planlegge. Jeg elsker å servere besøket mitt, besøkene er nemlig bærebjelken for at jeg ønsker å leve i egen bolig i stedet for å gi opp og leve videre på et sykehus, selv om jeg selv har anoreksi og ikke spiser i besøkene. Det betyr ikke at jeg ikke kan være gjestfri. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Men jeg støter ofte på et problem, et hinder i hverdagen. På grunn av problematikk med selvskading, har jeg ikke porselensservice, glasskåler og andre ting som kan bli potensielt skarpe og derpå farlige. Og da jeg hadde lyst til å ha en sukkerskål til en antikk, emaljert og gullforgyldt sukkerklype jeg kjøpte på Finn til samlingen min med dessertskjeer og kaffeskjeer på bordet, begynte jeg å lete rundt. Jeg ønsket så veldig å ha en skål slik at jeg kunne supplere sølvbestikket med sukkerklypen, som alle har flotte farger og bringer frem et smil hos gjestene mine – og en stolthet og verdighet hos meg. Det viste seg raskt at de fleste sukkerskåler er i porselen. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Men så, kom jeg over siden til Black Cat, Norges eldste kaffe- og tehus. De selger utstyr til te og kaffe, og hadde et sett med elegant te-sil og skål i metall. Metall knuser ikke som glass og går fint å håndtere for meg så lenge det ikke er skarpt som en kniv. Black Cat sponset meg med settet til dette innlegget, men det har også en helt overkommelig pris. Da jeg fikk dette i kjøkkenskapet følte jeg at noe gikk opp, som løsningen i et kryssord eller et vanskelig stykke matematikk. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Skålen er veldig liten, og gir meg følelse av bestemor-nostalgi når jeg legger den antikke klypen på den. Siden klypen min er god som gull, valgte jeg den gullfargede skålen, de selger også sølvfarget. Som dere kan se på bildet mitt, passer fargen godt med det ekte gullet på klypen. Det gjorde meg glad! (Innlegget fortsetter under bildet.)

Min opplevelse i søken på Internett, i møte med Black Cat på epost og til slutt servering av gjestene mine, gir meg mersmak på livet. Selv om jeg må gå noen omveier for å få til en trygg og god hverdag, eller fest, fines det muligheter. Det er litt som da jeg skulle signere bøkene mine mens jeg var innlagt, og ikke fikk ha penn. Vi brukte stempel på boklanseringene med navnet mitt innprentet og slik skrev vi historien min. Nå vokser den til å bli også et sosialt og familiært og vennskapelig kapittel. Vel bekommen!

En kommentar om “Fine finesser (å kunne servere gjestene sine)

  1. Så fint at du fant et sett som passet til deg og ditt behov. Jeg liker også godt å lage fint bord når jeg har gjester. Gammelt service arvet etter farfar, med sølvtøy arvet etter hans søster, min grandtante. Hyggelig med besøk, og å kunne lage/servere noe og på noe som betyr noe. Tenker at det var fint du fant en butikk som hadde det du lette etter.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s