Jeg har ikke alltid godt selvbilde. Men som alle andre, må jeg være meg. Det finnes ikke alternativer. Men jeg kan prøve, å være en utgave av meg selv som jeg er mer glad i. Og da tror jeg egentlig at det handler om å være tro mot seg selv. Ikke forsøke å være ekstra perfekt, men våge å si det man føler og det man synes kan være fint å dele. Ikke holde alt inni seg, men være en del. Av samhold – og sammen holde ut. Løfte hverandre over bølgedaler, opp til toppen.
Å samhandle med andre, kan også gjøre at jeg føler meg bedre i meg selv. At jeg får en beskjed tilbake, utenfra, om hvem som er meg. Og hva som er ok med meg. Jeg har levd mange år med å ikke bli forstått, jeg har nok også vært mobbeoffer som skoleelev – på alle alderstrinn. Men å se at noen liker den jeg er nå, det kan gi meg noe. Det gir meg noe som gjør det lettere å fortsette.
Det betyr ikke at jeg er et enkelt eller veldig bra menneske for andre å forholde seg til. Mye med meg er nok vanskelig å forstå, og forholde seg til. Men vi får gjøre vårt beste, om vi holder ut! Hei, takk for tiden din, hyggelig å dele noen minutter med deg. Et forsiktig smil ut i mai-søndagen.
aspergerinformator.com 