Ha besøk stadig vekk, av de som kjenner meg best Hoppe og danse, eller i alle fall: funke som kroppslig bra nok til å stå i jobben min være sosial i ny og ned, kjenne at jeg kan funke i et vennskap Bo trygt og godt Holde leiligheten fin og flott Utvikle ferdigheter, hva kan… Fortsett å lese Hva vil jeg (listelykke)
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Et hjul på utsiden (dokumentasjon fra innsiden)
Nylig brukte jeg rullestolen min for første gang. Det innebar flere utfordringer, samtidig som det gjorde noe jeg ønsket å være med på mer mulig. En liten aha-opplevelse jeg vil dele med et varsomt smil, er hvordan utenfor-verdenen plutselig kan se på deg, kommunisere med deg. Jeg satt på utsiden og ble tatt inn, i… Fortsett å lese Et hjul på utsiden (dokumentasjon fra innsiden)
Jeg kan ikke føle deg, du kan ikke
....følGe meg, følge tankegangen når jeg ønsker jeg kunne vite hva du føler, hvordan du føler om meg. Er jeg også din venn, eller bare en som man går forbi, veksler ord med, ER ord sammen med. Jeg prøver å gå i gamle tanker, stole på eldre erfaringer. Jeg finner: der jeg har mislyktes, kanskje… Fortsett å lese Jeg kan ikke føle deg, du kan ikke
Et verdig, enverdig, stillferdig punktum
To romaner jeg har lest og anbefalt videre, også lånt bort for at noen skulle oppleve, er De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen. Nå har bok tre i denne trilogien om hjertekirurgen - her pensjonert og på dødsleie - kommet: Dødsverk (Kolon forlag 2025, boka mi er et lesereksemplar fra forlaget).… Fortsett å lese Et verdig, enverdig, stillferdig punktum
A walk in the kindergarten
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #371) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Å gå til sengs med en sang i seg
Jeg liker musikk. Jeg responderer godt på musikk. Jeg er ikke en danser, men jeg trives i rytmen. Jeg kan på dagtid vugge forsiktig i stolen min og aller mest: kjenne at jeg er i en jevn sfære inni meg. I gjentakende bevegelse, som en slags beroligende vals. Ja, som om livet faktisk kan kjennes… Fortsett å lese Å gå til sengs med en sang i seg
Et refleksbarn som lyser
I dag er det skolestart for veldig mange. Vi kan kanskje se barn på skolevei. Noen går nok med refleksvest, og lyser av seg selv også uten billys på. Det er jo ikke mørkt og vestene fortsatt: gjerne knall gule. Flokk og følge, noen har følgegrupper med foreldre. Noen steder står foreldre eller eldre skoleelever… Fortsett å lese Et refleksbarn som lyser
Nachspiel
Jeg tenker på reaksjoner etter fester, for folk som har fuktige kvelder. Jeg har det ikke sånn, jeg er ikke på fuktig fest, jeg våkner ikke med fylleangst eller har vært ute til langt på natt. Men jeg kan oppleve etterdønninger av sosiale happenings - ringvirkninger. En av dem har jeg skrevet om en del… Fortsett å lese Nachspiel
Umulighetene og mulighetenes realistiske roman
Jeg har akkurat nå lest Most, nylanseringen av Cecilie Løveids debutroman Most (1972), utgitt med etterord av Helga Marie Janssons av Kolon forlag. Boka mi er et lesereksemplar fra forlaget. Jeg åpnet boka nysgjerrig. Jeg har lest om og fra Løveids forfatterskap tidligere og husker jeg også da ble forbausende overrasket over hvor mye interesse… Fortsett å lese Umulighetene og mulighetenes realistiske roman
Lørdag rock and roll
I dag er jeg, som i fjor omtrent på denne tiden, på Kulturdøgn i Son. Her er det musikk, kunst og folkehav! Det er åpent for alle, så langt du kan se. Jeg fryder meg, tar bølgen innvendig. Utenpå har jeg med rullestolen min, ikke fordi jeg er in-mobil men for at jeg skal kunne… Fortsett å lese Lørdag rock and roll
