På jobben denne uken, har jeg hørt samtaler rundt den nye Barbiefilmen, den som er for voksne. Jeg synes det er interessant, jeg liker fenomenet. Jeg liker at en leke kan reflektere kultur og samfunn. Det er kulturelt relevant, sant. Da poppet også egne Barbie-fortellinger opp, her inni meg. For eksempel opplevde jeg Barbie gjennom… Fortsett å lese 10, 11 i Barbie-hus
Kategori: asperger syndrom
Å ha det i «bokhodet»
Jeg skulle skrive fint å ha det i bakhodet her om dagen, og så spratt en assiosisjon opp: Bokhodet! Jeg putter jo alt mulig i bøker. Og det er bøker jeg leser i når jeg skal samle meg, gjøre noe fint uten å skulle gjøre så mye, være i prosess hjemme, utvikle meg både i… Fortsett å lese Å ha det i «bokhodet»
Traumatiske voksenbilletter
Da jeg var 15, going to 16 - var det mange på min alder tror jeg, som gledet seg. Det var et litt sånt magisk tall, plutselig var de "lovlige" liksom, for eksempel. Jeg kjente på å være mest ulovlig. For stor. Jeg, som var den samme tynne tenåringen, skulle fra den ene dagen til… Fortsett å lese Traumatiske voksenbilletter
Reisens slutt
Nå stopper sommerferien 2023. Jeg sitter i stolen min, med Mac-en å surfe på og Hekneveven innbundet utgave å lese i. Blikket mitt veksler, hit og dit. Om en liten stund får jeg besøk og sammen ringer vi ferien min ut. Så fint å være sammen helt i det siste! I morgen er det arbeidsdag… Fortsett å lese Reisens slutt
Throwback: stand up
..for somethingJeg kjenner meg ikke så fin i fjærene i dag, mer en hakkekylling eller ribbet høne - å plukke med? Jeg plukker meg opp, står opp, tross alt. Dette bildet fra arkivet står på skjermen min, og din, ja på hele verdensveven kan finne fuglen fram - reinspikka oppstandelse?Jeg er likevel stille, byr ikke… Fortsett å lese Throwback: stand up
I mellom
Jeg føler ofte at jeg havner litt midt i mellom. I mellomrommet er jeg veldig ensom. Det er som om jeg ikke klarer å høre til verken den ene eller den andre siden. Jeg opplever - som flere andre med autisme - en stor diskrepans mellom det jeg er god på og det som jeg… Fortsett å lese I mellom
Essensielle ansikter
Noen ganger kan man føle seg uviktig. Noen snakker om puslespillbiter rundt autisme. Jeg tenker litt på å finne plassen sin, som en brikke i det store bildet. Det er ikke alltid så lett å passe inn. Men et eller annet sted, gjør en det. Noen "biter" man treffer i livet, gjør større inntrykk og… Fortsett å lese Essensielle ansikter
Kommuneparasitten
Når jeg er ute på tur og har med meg fotografiapparat (eller bruker kameraet på mobilen) tar jeg med meg inntrykk utenfra inn i det jeg kjenner eller tenker i mitt daglige liv. I Nesbyen i Viken fylke så jeg denne skulpturen som heter "Kommuneparasitten". Jeg tenkte litt på meg selv der jeg bor i… Fortsett å lese Kommuneparasitten
Dyrisk minne
På tv-skjermen ruller det reklame, og nå for tiden er det en lengre reklamefilm fra Plan Norge som går igjen. Om att og om att. Den vekker et minne i meg, som kanskje forteller noe om meg og min måte å være i verden på. Jeg har aldri vært med i en fadderordning der jeg… Fortsett å lese Dyrisk minne
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
