Jeg liker jobben min og jeg liker ikke å være borte derfra, men akkurat i dag var det helt ålreit. Jeg har igjen feriedag i dag og i morgen - fra i fjor! Jeg koser meg til fjells med familien min. Det går an for meg å gå ut av det vante når det jeg… Fortsett å lese Mandagsfri i perspektiv
Kategori: Funksjonsnivå
(stille) er jeg egentlig et menneske
Noen ganger føler jeg meg utenfor alt som er. Også meg selv. Jeg går meg vill i andres samtaler. Det er vanskelig å relatere, navigere. Jeg glemmer navn og jeg føler: nå har jeg ikke beina på jorda! Er det rommet som gynger? Jeg kan bruke tid på å ro meg i land. Finne min… Fortsett å lese (stille) er jeg egentlig et menneske
negative fortegn
Jeg smiler litt, når jeg får ord og ideer i hodet, litt ut i løse lufta. Jeg kan se ut som et tåpelig glis! Det var i grunnen og forøvrig kallenavnet mitt på ungdomsskolen: "gliset". Jeg hadde kanskje ikke så ofte så mange uttalte ord, sjenert og forsiktig var jeg nok, men jeg virkelig smilte!… Fortsett å lese negative fortegn
«Saturday Night Fever»
Jeg trekker en parallell fra tittelen til filmen som jeg riktignok ikke har sett, men som likevel bestandig har vært der som en strofe i bakgrunnen og fremkaller gode vibber i meg. I dag er det nemlig lørdag, en lørdag med sommervær - sol ute og inne i hjertet mitt. Jeg virkelig gleder meg til… Fortsett å lese «Saturday Night Fever»
Det går alltid et tog
Kanskje er det nesten ikke til å tro, at det kan gi mening å gjøre hverdagslige ting også når tingene ikke kan gjøres for sitt eget vedkommende. Som å handle matvarer i butikken jeg ikke klarer å spise selv, men likevel virkelig digger å få til å handle. Fordi, jeg er en del av samfunnet… Fortsett å lese Det går alltid et tog
Å gjemme sine farger
Hvis man føler seg annerledes, er det ofte - i alle fall i deler av livet - lett å prøve å skjule seg litt. Ikke våge å vise fram alle sine farger, heller gjemme dem vekk. Selv om de kunne vise seg å gjøre oss til prakteksemplarer! Mennesker er ofte best når de våger å… Fortsett å lese Å gjemme sine farger
Så klar du er
(Tilbake til klokken 06.00)Det er gry. Morgengry. Jeg ser meg i speilet. I det grelle lyset som ikke står på. Det holder til å se: jeg er med. Morgen. Som blir dag. Stemning: Jeg er glad. Haha. Jeg er lys. Som mandagen mer enn blå. Liksom ubrukt i det som skal komme. Klar til utfordringeneja,… Fortsett å lese Så klar du er
Parade, søndagstur?
Jeg tenker tilbake - på turene jeg har gått. Hvor litt kjedelig det kunne være som liten, men også så veldig fint! Og senere, som voksen og anoreksi-syk hvor alfa omega det føltes å i alle fall kunne gå tur noen ganger. Videre, da jeg hadde det ganske ålreit hjemme i eget hjem igjen, hvor… Fortsett å lese Parade, søndagstur?
På begge sider
Jeg opplever å kjenne meg litt på to sider. Jeg er ikke bare syk. Jeg er ikke bare frisk. Jeg er ikke kun autisme. Jeg er samtidig ikke nevrotypisk. Jeg har anoreksi, men jeg klarer å følge en kostavtale. Jeg er stort sett ikke på sykehuset lenger, men jeg lever under tvunget psykisk helsevern -… Fortsett å lese På begge sider
Uten rammene har/er jeg ikke noe bilde å fylle (nå er jeg her)
Jeg trenger faste rammer. Innenfor rammene vet jeg hvem jeg er og hvordan jeg skal være. Uten rammene er jeg utflytende, eller ikke-eksisterende. Enten faller jeg liksom utenfor på utsida av såkalt adekvat fungering kanskje - eller så klarer jeg ikke være til i det store og hele. Ingen av alternativene lyder som et godt… Fortsett å lese Uten rammene har/er jeg ikke noe bilde å fylle (nå er jeg her)
aspergerinformator.com 