Hvis man føler seg annerledes, er det ofte - i alle fall i deler av livet - lett å prøve å skjule seg litt. Ikke våge å vise fram alle sine farger, heller gjemme dem vekk. Selv om de kunne vise seg å gjøre oss til prakteksemplarer! Mennesker er ofte best når de våger å… Fortsett å lese Å gjemme sine farger
Kategori: Funksjonsnivå
Så klar du er
(Tilbake til klokken 06.00)Det er gry. Morgengry. Jeg ser meg i speilet. I det grelle lyset som ikke står på. Det holder til å se: jeg er med. Morgen. Som blir dag. Stemning: Jeg er glad. Haha. Jeg er lys. Som mandagen mer enn blå. Liksom ubrukt i det som skal komme. Klar til utfordringeneja,… Fortsett å lese Så klar du er
Parade, søndagstur?
Jeg tenker tilbake - på turene jeg har gått. Hvor litt kjedelig det kunne være som liten, men også så veldig fint! Og senere, som voksen og anoreksi-syk hvor alfa omega det føltes å i alle fall kunne gå tur noen ganger. Videre, da jeg hadde det ganske ålreit hjemme i eget hjem igjen, hvor… Fortsett å lese Parade, søndagstur?
På begge sider
Jeg opplever å kjenne meg litt på to sider. Jeg er ikke bare syk. Jeg er ikke bare frisk. Jeg er ikke kun autisme. Jeg er samtidig ikke nevrotypisk. Jeg har anoreksi, men jeg klarer å følge en kostavtale. Jeg er stort sett ikke på sykehuset lenger, men jeg lever under tvunget psykisk helsevern -… Fortsett å lese På begge sider
Uten rammene har/er jeg ikke noe bilde å fylle (nå er jeg her)
Jeg trenger faste rammer. Innenfor rammene vet jeg hvem jeg er og hvordan jeg skal være. Uten rammene er jeg utflytende, eller ikke-eksisterende. Enten faller jeg liksom utenfor på utsida av såkalt adekvat fungering kanskje - eller så klarer jeg ikke være til i det store og hele. Ingen av alternativene lyder som et godt… Fortsett å lese Uten rammene har/er jeg ikke noe bilde å fylle (nå er jeg her)
Black me.. back me
Jeg trenger noen, jeg trenger deg til å støtte meg opp når jeg går i svart og verden blir mørk. Er det lys nå, jeg ser lys selv i mørke natta. Jeg vil fortelle om lyset, et leselys du kan få se hverdager og mennesker i det - meg, her - lese historiene våre, solskinn… Fortsett å lese Black me.. back me
«Alle sammen har blitt mye bedre»
Asperger og høytfungerende autisme er klassifisert som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og er en annerledes måte å være i verden på - noe annet enn en sykdom som man kureres fra. Jeg prøver å si til meg selv at jeg er ikke feil de gangene jeg føler meg på siden av folk flest. Når jeg fungerer på… Fortsett å lese «Alle sammen har blitt mye bedre»
«Different not less» som et problem
Rundt autisme, har Temple Grandin fortal om "different not less". At vi er annerledes, vi med autisme, men ikke er noe mindre. Jeg tenker likevel litt på det som det for meg også betyr. Det som jeg sliter litt med, nemlig at jeg kunne ønske jeg var mindre. Ikke dårligere eller mindreverdig, men mindre. Jeg… Fortsett å lese «Different not less» som et problem
Feeling blue?
I dag tenker jeg egentlig ikke på meg selv, med innlegget mitt. Men jeg gjør det likevel, tenker på perioder der man mer kanskje kunne si at man var klinisk alvorlig deprimert. Jeg tror likevel at det handlet om andre ting for meg. Det var ikke det at alt var svart, men at jeg ikke… Fortsett å lese Feeling blue?
Usynlige hender, håp
Jeg går med spirende, nysgjerrig glede inn i helgen med ordene fra Fosse, som kongen siterte. Jeg er hjulpet av usynlige hender og indre smil. Vet at det er et håp som bærer over grunnmuren, den som er stø i rammene sine. Året er i gang, fire arbeidsdager tilbakelagt. Når jeg klapper meg selv på… Fortsett å lese Usynlige hender, håp
aspergerinformator.com 