I dag er sykehusdagen. Det er en dag for røntgensyn - i det minste røntgenundersøkelse. Jeg håper svarene legene får, kan vise vei: - til meg. Peke mot en hverdag der jeg kan få gjøre mer av mine faste oppgaver igjen, som å fylle stillingen min på arbeidsplassen. Jobbe godt og likevel ikke ha så… Fortsett å lese Sick and tiered?
Kategori: kroppen
Beskrivelse: Pyntegjenstand
Hva gjør jeg om dagene, når jeg ikke kan være på arbeidsplassen? Man kunne kanskje sagt jeg ikke var til nytte. Jeg prøver å smile. Ser meg i speilet. Tenker på pyntegjenstander. Hva kjennetegner dem? At de er pene? Jeg rister på hodet, er ikke spesielt pen. Men de pyntegjenstandene vi setter mest pris på,… Fortsett å lese Beskrivelse: Pyntegjenstand
Parade, søndagstur?
Jeg tenker tilbake - på turene jeg har gått. Hvor litt kjedelig det kunne være som liten, men også så veldig fint! Og senere, som voksen og anoreksi-syk hvor alfa omega det føltes å i alle fall kunne gå tur noen ganger. Videre, da jeg hadde det ganske ålreit hjemme i eget hjem igjen, hvor… Fortsett å lese Parade, søndagstur?
Umenneskelige umuligheter
Jeg kan huske: jeg var tenåring, var på shopping på DNA på Oslo S. Jeg skulle kjøpe noen skikkelig fine og relativt dyre Diesel-sko. Det var vår. De var stilige og klare for en lett sesong, tross de var nettopp svarte og stilfulle grå. Jeg skulle kunne sveve på tå! Men - jeg kjøpte en… Fortsett å lese Umenneskelige umuligheter
Signaturer på fasader? En sammenligning
Jeg kom til å tenke på graffiti - både slik den fremstår som kunstform i gatemiljø og som små tagger for eksempel i tunneler, på offentlige toaletter og busskurene/togperongen. Ofte handler det om å legge igjen en signatur, her var: .... Jeg tenkte litt videre på dette med signaturer, det å legge igjen et avtrykk.… Fortsett å lese Signaturer på fasader? En sammenligning
Å bevege seg i det små
Tro kan flytte fjell. Så, om man tror at man er litt mer ålreit så blir man kanskje et bedre speilbilde å møte på speilflata på garderobeskapet? Spøk til side, det er litt alvor i det. Noen dager synes jeg det er vanskelig å se meg selv. Kroppen endrer seg litt når man er syk.… Fortsett å lese Å bevege seg i det små
Lørdag, jeg lover deg (meg)
Det er singels day i dag. Kanskje kan jeg prøve å love meg å elske i alle fall meg selv, i det minste litt, sånn av og til. Også fordi kanskje du liker meg litt. Titt eller ofte. Kroppen min står foran meg. Jeg står inni den. Er den stor, er den truende? Er jeg… Fortsett å lese Lørdag, jeg lover deg (meg)
Helsekost(elig)
Alt har sin pris. Både å leve et usunt liv, helseskadelig på den ene eller andre måten, og å leve et supersunt liv der man kanskje velger bort ting man syns hadde vært godt for sjelen.Jeg tenker, i kollisjoner av våre ønsker, er det litt å smile av - samtidig som det er en rot… Fortsett å lese Helsekost(elig)
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Etter at jeg fikk skaden(e) i ryggen, som viste seg å være brudd... på brudd, på brudd... gikk jeg turer hver dag. To om dagen om det ikke var arbeidsdag og en enda litt lengre hvis det var jobb til klokken 15. Det har jeg ikke kunnet gjøre siden oktober. Og jeg tenker - hvordan… Fortsett å lese Skal jeg (aldri) løpe igjen?
aspergerinformator.com 