Det er lørdag og jeg vil skrive litt om det som er fint - også med å være annerledes. At mennesker er unike og strekker seg for hverandre akkurat som seigmenn. Fargene våre, i personlighetene, utfyller hverandre. Lyser man gult som en varsellampe kommer andre med grønne håp og løfter. Når vi forstår at vi… Fortsett å lese Som fargerike seigmenn
Kategori: samfunn
Blålys
Det er mandag, er det blåmandag? Jeg tror ikke det. Jeg tror heller på den blå hesten. Eller på blåveisen som spirer hver vår, og andre trofaste blomster i sommer-hagen litt senere - tenk bare på vakre forglemmegei! Eller og ellers så tenker jeg gjerne på samfunnet som har vært der når jeg har trengt… Fortsett å lese Blålys
Ugress, villblomst og rosenhager
Hvem er jeg? Er jeg en å luke bort fra samfunnet, fra livet, fra meg selv? Det er rart å tenke de tankene når man også er så glad i livet. Da kjennes de så store og skremmende og truende liksom. Hvem er du? Er du den som kommer og går, kanskje setter deg litt… Fortsett å lese Ugress, villblomst og rosenhager
Hva er jeg når jeg blir stor? En veldig gammel jente reflekterer
Husker du da du var liten? Det gjør jeg. Og jeg likte å være liten, i og sammen med familien min. Jeg vokste opp i trygt og godt. Men jeg vokste opp, og det ble på et tispunkt vankelig - når jeg ikke klarte å være i det store, i meg selv. Jeg krympet meg… Fortsett å lese Hva er jeg når jeg blir stor? En veldig gammel jente reflekterer
Smørøyet, kjøkkenskriver(i)
Dette innlegget er et godt kjøkkenminne utenfor kjøkkenevinduet. Minnet er i kategorien matlagingssorten og er satt i perspektiv og et eget oppvekst-lys. Jeg hadde det litt underlig rundt mat på skolen i min tid. Jeg greide ikke helt matpakkene, det å ta del i matpausen. Gode minner står likevel fram fra denne tiden også. Her… Fortsett å lese Smørøyet, kjøkkenskriver(i)
Flytting i lange ban(an)er
Jeg har begynt pakkingen til jeg skal flytte. Jeg pakker i esker og markerer med tusj og etiketter. Jeg pakker i ulike slags flyttekasser. De siste dagene, har jeg prøvd banan-kassene. Banankassene gir meg en egen glede. Det kan jeg kjenne. Kanskje fordi jeg tidligere pakket frukt på arbeidsplassen min? Eller kanskje fordi jeg har… Fortsett å lese Flytting i lange ban(an)er
kjelleren vs. peis og VHS
Når noen opplever noe som kritisk, altomfattende, omveltende sier vi ofte at de går i kjelleren når de får en reaksjon. Jeg tenkte litt på ordvalget, ordbildet vårt. Jeg tenkte på noe jeg også forbinder med kjeller. Jeg kan huske kjellerstuene. Mange har peis, en varme, og det er ofte en uhøytidelig sfære i kjellerstuer.… Fortsett å lese kjelleren vs. peis og VHS
Helsekost(elig)
Alt har sin pris. Både å leve et usunt liv, helseskadelig på den ene eller andre måten, og å leve et supersunt liv der man kanskje velger bort ting man syns hadde vært godt for sjelen.Jeg tenker, i kollisjoner av våre ønsker, er det litt å smile av - samtidig som det er en rot… Fortsett å lese Helsekost(elig)
Herr konduktør
Jeg har et godt minne. I noe skikkelig vondt og kaotisk. Jeg hadde en gang rømt fra sykehuset. Hvordan det gikk til akkurat den gangen, husker jeg ikke lenger. Jeg husker heller ikke hva som virkelig drev meg på flukt. Uansett fant jeg veien til Oslo S. Jeg vandret på perrongen, hoppet på et tog.… Fortsett å lese Herr konduktør
Da åpent bakeri stengte for dagen (samfunnseventyr)
Jeg har vært mange år av livet mitt på sykehus. Uforholdsvis mange, men etterhvert som årene har begynt å gå igjen, jevner det seg ut i form av at livet mitt blir lengre. Takk, for at jeg har livet mitt, fortsatt. Det kan man også takke vanskelige sykehusdager for. Så var det kanskje verdt det,… Fortsett å lese Da åpent bakeri stengte for dagen (samfunnseventyr)
aspergerinformator.com 