Wordless Wednesday / ordløs onsdag #169. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Kategori: spesialinteresser
På hell (vissen og vakker)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #168. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Dugg for solen
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #169. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Leve i rommet
Inneholder reklame: Kairos workshopVelkommen til fotokunst i bokform, som blir mer enn bare et album. Rebecca Norris Webb er en 65 år gammel amerikansk fotograf. Opprinnelig er hun en poet og hennes åtte bøker kombinerer ofte tekst og bilder, jamfør wikipedia. Hun har også bidratt med et dikt i fotoboken jeg skal fortelle om i… Fortsett å lese Leve i rommet
Ikke kamera-sky?
Å være sky/sjenert, trekke seg bort fra søkelyset, er noe mange kjenner på. Jeg var et skikkelig engstelig og sjenert barn. Som ungdom gikk jeg med bøyde skuldre og krum kropp for å ikke være så høy. Og i garderoben turte jeg knapt nok å skifte, og jeg tullet meg inn i håndklær og klær… Fortsett å lese Ikke kamera-sky?
Ormegress strekker seg, (vi) vokser i symbiose
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #168. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Touch av tulipan
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #167. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Lykkelig alle sine dager (forfatteren drømmer)
Jeg dikter opp en djevel som skal sitte like fredfullt som oksen Ferdinand og lukte på blomstene. Hele verden skal være Edens hage og Eva og Adam får tilgivelse til å spise epler når som helst. Og så, som dessertgenerasjon får jeg og de andre forstyrrede, tilslørte bondepiker mens anoreksien sover Tornerose.Og i dag er… Fortsett å lese Lykkelig alle sine dager (forfatteren drømmer)
Klamre seg fast
Å leve. Er å ta til seg næring, og kanskje blomstre. Det er så vanskelig, men likevel en nødvendighet. Kroppen trenger næring og jeg - sjelen min - trenger også aksept. For den jeg er. Kjærlighet og omtanke. Jeg er kanskje ganske isolert inni meg, sånn at jeg ikke alltid vil være sosial sammen med… Fortsett å lese Klamre seg fast
Små mirakler
Egner seg best å se på stor skjerm, da mirakelet er en bitteliten maur eller noe sånt (og jeg ville ha med omgivelsene rundt). På en ganske liten gul blomst, spredde glede til meg lørdag 8. mai 2021. Et smil i fjeset. I dag skal jeg skrive litt om de små ting. De vi ofte… Fortsett å lese Små mirakler
aspergerinformator.com 