Jeg tenker påpappeskene jeg har fått levert knuselig ting i opp igjennom tidene, være seg servise, en lysestake eller kanskje glass på stett. Jeg ser for meg den røde tapen som sier: forsiktig: glass! Sånn at pakken skal behandles med mest mulig varsomhet. Og slik blir jeg også behandlet! Av menneskene som jeg omgås, jobber… Fortsett å lese Forsiktig: glass (takk for all «bobleplast»)
Kategori: anoreksia nevrosa
Solgløtt
I det siste, har vi hatt mye godt vær. Av og til sitter jeg og fryder meg over naturens bilder, muligheten til å få se ting på andre måter. Som den enkle døra som gjør at man kan lukke mellom gang og stue, men som er koseligst å ha som åpent areal - den fikk… Fortsett å lese Solgløtt
Mat på hodet
Med anoreksi, har jeg et annerledes forhold til mat enn mange andre. Jeg blir svimmel av tall arkivernår jeg ser brødskivene som serveres på kantinemenye og hører noen si at det bare er "vanlige brødskiver" den dagen, altså helt enkle som ikke har noe stort ekstra på seg også ser jeg at de har jo… Fortsett å lese Mat på hodet
Rakettforskning, Aspergerinformators teorier
Jeg trenger ikke være rakettforsker for å forstå at livet mitt er et skjørt prosjekt. Noe jeg må være varsom med. Min tilnærmede teori for å fikse å være her, med alle utfordringer både kroppslig, inntrykksmessig og emosjonelt, er å bruke mine resurser som også kan være et symtom på å være på autismespekteret: evnen… Fortsett å lese Rakettforskning, Aspergerinformators teorier
En alien utenfor verden skriver hjem…
...til deg. Dere menneskene jeg møter i hverdagen, det være seg på butikken, fastlegen på legekontoret, tilfeldige forbipasserende, mennesker som arbeider her jeg bor, arbeidskollegaer, familie, venner eller postbudet. Frir til forståelse, rett fra hjertet! Prøver så svakt og høyt på samme tid: å gjøre tiden sammen til noe å dele. Noen ganger, får jeg… Fortsett å lese En alien utenfor verden skriver hjem…
Å gå til sengs med en sang i seg
Jeg liker musikk. Jeg responderer godt på musikk. Jeg er ikke en danser, men jeg trives i rytmen. Jeg kan på dagtid vugge forsiktig i stolen min og aller mest: kjenne at jeg er i en jevn sfære inni meg. I gjentakende bevegelse, som en slags beroligende vals. Ja, som om livet faktisk kan kjennes… Fortsett å lese Å gå til sengs med en sang i seg
Salt, sult og syrlig
Jeg liker å "leke" med ord, vri på dem, være vri om peis med et smil på lur. Skarpere enn fetter Anton, smalere enn Svarte-Per. Enn så lenge? Jeg liker at ordene kan nå fram og treffe med en ironisk touch. Hente meg inn igjen, lande på to bein. Jeg får en slags parodi på… Fortsett å lese Salt, sult og syrlig
Å «misunne» «vanlige» menneskers hverdager og væremåte
Det er ikke det at jeg ser på meg som et dårlig menneske. Jeg har mange bra kvaliteter, også på grunn av min måte og tenke, være og leve på. Men jeg kan ta meg i å av og til ønske jeg var bitte litt annerledes, sånn at det ikke ble så fryktelig vanskelig for… Fortsett å lese Å «misunne» «vanlige» menneskers hverdager og væremåte
Når jeg ikke har det så bra med kroppen vs. nye sko
Når jeg har det vanskelig med hvordan kroppen ser ut - jamfør endringer etter å ha kommet til skade osv. som har gitt markante men og en deformert kropp - så hender det at jeg prøver å finne noe pent, kult eller fint å kjøpe meg som gjør at jeg kan føle meg litt mer… Fortsett å lese Når jeg ikke har det så bra med kroppen vs. nye sko
Inn og ut av munnen
Jeg leste i Alkymisten av Paulo Coelho to setninger som gjorde inntrykk som jeg vil uttrykke i dag. Her er setningene som beveget meg og var tankevekkende god for en anorektiker som prøver så godt hun kan å leve livet sitt: "Det er ikke det som kommer inn i munnen på et menneske som er… Fortsett å lese Inn og ut av munnen
aspergerinformator.com 