En gang, har livet vært fastlåst. Med autisme er det også sånn at noen trekk ved meg, som kan kjennes vanskelige, kommer til å være her. For alltid. Det gjør likevel ikke at livet kjennes fastlåst nå. Jeg kan være i bevegelse, innenfor gitte rammer. Jeg kan være fleksibel til og med, nærmest flyttbar og… Fortsett å lese Crazy go luckily happy after all
Kategori: tilleggsvansker
Umenneskelige umuligheter
Jeg kan huske: jeg var tenåring, var på shopping på DNA på Oslo S. Jeg skulle kjøpe noen skikkelig fine og relativt dyre Diesel-sko. Det var vår. De var stilige og klare for en lett sesong, tross de var nettopp svarte og stilfulle grå. Jeg skulle kunne sveve på tå! Men - jeg kjøpte en… Fortsett å lese Umenneskelige umuligheter
Redigert alvor
Jeg har levd både med en virkelighet som er mer alvorlig enn fantasien kan strekke til OG med fantasi og evne til å lage symboler ut fra egentlig ufarlige ting - som dukken på dette bildet svever over gulvet. I mine alvorlige tilværelser kan jeg ha gjort ting som friske ikke kan se for seg… Fortsett å lese Redigert alvor
Signaturer på fasader? En sammenligning
Jeg kom til å tenke på graffiti - både slik den fremstår som kunstform i gatemiljø og som små tagger for eksempel i tunneler, på offentlige toaletter og busskurene/togperongen. Ofte handler det om å legge igjen en signatur, her var: .... Jeg tenkte litt videre på dette med signaturer, det å legge igjen et avtrykk.… Fortsett å lese Signaturer på fasader? En sammenligning
Avstand mellom mat og munn
Jeg vet at mange blir sultne og får lyst på mat når de se ekstra god mat - selv om de kanskje har et vanskelig forhold til mat i form av en spiseforstyrrelse eller har intoleranse mot matvarene. Jeg kan forstå. Likevel har jeg selv opplevd at for meg er det ikke sånn - det… Fortsett å lese Avstand mellom mat og munn
Å være eller ikke være: en ære å få bære seg selv
Et lyspunkt: Jeg tenker av og til på hvordan noen ting endrer seg. Noe som har vært nærmest fastlåst som nå ikke virker som en alternativ løsning i det hele tatt. I flere år så jeg ikke for meg å leve videre. Det er ikke det at jeg på noe tidspunkt hatet å leve, men… Fortsett å lese Å være eller ikke være: en ære å få bære seg selv
Dyrisk viljestyrke
Jeg husker pur dyreglede, evne til å ta vare på den man elsket mest. En hund på sporing, selv om det betydde å legge ned sondeslangen. Det er slike minner til å gå styrket videre med, tross alt. Det med at det håpløse ikke var håpløst, at jeg viste - jeg nektet å gi opp,… Fortsett å lese Dyrisk viljestyrke
Hvordan hadde jeg taklet ramadan?
Nå er det ramadan og jeg snakker med noen mennesker som lever med religion og kultur som gjør at de faster denne måneden (10. mars til 9. april 2024). Det har gitt meg selv en bevisstgjøring rundt min egen kropp og mental fungering knyttet til den. Jeg kjenner meg og er fastlåst til tider for… Fortsett å lese Hvordan hadde jeg taklet ramadan?
Livsbetraktning over samfunnshistorie, litteratur og sunnhet i kropp og sinn
Forrige lørdag var jeg en tur i en butikk som har også brukte kokebøker. Jeg kjøpte meg to stykker av ganske så nye slag. Den ene av dem var mest for navnet og symbolverdien navnet har for meg. Altså ikke selve oppskriftene, selv om de også viser seg å være noen jeg gjerne vil forsøke… Fortsett å lese Livsbetraktning over samfunnshistorie, litteratur og sunnhet i kropp og sinn
På begge sider
Jeg opplever å kjenne meg litt på to sider. Jeg er ikke bare syk. Jeg er ikke bare frisk. Jeg er ikke kun autisme. Jeg er samtidig ikke nevrotypisk. Jeg har anoreksi, men jeg klarer å følge en kostavtale. Jeg er stort sett ikke på sykehuset lenger, men jeg lever under tvunget psykisk helsevern -… Fortsett å lese På begge sider
aspergerinformator.com 