Jeg opplever at flere er redde for mennesker som jeg ikke er redd for, at de frykter de som bare har det veldig vanskelig. Jeg er ikke redd, jeg har i stedet omtanke, empati og dyp respekt. Jeg kjenner meg helt trygg i akkurat det, og det gjør meg glad at jeg har slike følelser… Fortsett å lese Kjent og trygt?
Kategori: tilleggsvansker
Å møte
... andre som ikke har innsikt i meg kan av og til skape kommunikasjonsproblemer og følelsemessige kollisjoner. Ikke fordi jeg er lukket eller ikke vil dele, men fordi det som kommer fra innsida mi blir for rart for andre å svelge? Når jeg kjenner det, at jeg liksom smaker for vondt, blir verden et uforståelig… Fortsett å lese Å møte
Toppen av treet
I dag vil jeg skrive litt om gode ting og om vanskelige ting - hvordan det påvirker oss, meg . Altså toppene. Det som enten, i negativ forstand, blir for mye å håndtere og det som er helt toppen, som stjerna øverst på treet. Fordi jeg har fått nye brudd i ryggen samt har smerter… Fortsett å lese Toppen av treet
Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
Som regel har jeg det bra, i det som er. Likevel har det vært litt tungt i det siste. Jeg har prøvd, i angst for både kroppen min sin situasjon og livet (døden) videre, å sette ord på det som bekymrer meg. Og da ser jeg, at det ikke er så lett å blir forstått.… Fortsett å lese Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
To be or not to be… me
Noen dager, er det små hendelser som velter store lass. Eller lite lass? Kanskje, siden jeg bare er ett menneske og ikke et så spesielt stort et heller. Likevel er det nettopp dette med lass og plass det ofte handler om.Hvis jeg opplever at det er trangt om plassen, føler jeg fort at verden ville… Fortsett å lese To be or not to be… me
Mandagens siste…
...pust. Eller første start. Det som var, er, blir. En dag med nye utfordringer, forsøk - på å mestre livet mitt litt bedre.
Midt i mellom
Selv om jeg er sprell levende, føler jeg meg ofte midt i mellom livet og døden. Jeg lever i borderline, altså grenseland, selv om jeg ikke har borderline hehe. Jeg er noen ganger, mellom barken og veden. Jeg vet ikke hvor lenge jeg får spire som et livstre. Men det kan likevel bli mange vårer… Fortsett å lese Midt i mellom
Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
Jeg skulle gjerne sagt at vekt ikke var viktig. At det ikke hadde noe å si om jeg veide det ene eller det andre. Men likevel gjør det det for meg. Det handler ikke om å være pen for eksempel, men det handler nok å kunne finne ro. Ro i at jeg vet at jeg… Fortsett å lese Når vektløshet er nettopp: tungtveiende
Friday, I´m in love – i livet jeg ikke skulle ha?
Jeg har lang historie i psykiatrien. Jeg er fortsatt underlagt paragrafer for å få til livet mitt, og denne tiden av året er spesielt sårbar. Det er vedtak som vurderes og betraktes, år for år - rundt en dag da jeg bestemte at jeg vel ikke skulle leve. Etter den dagen for mange år siden,… Fortsett å lese Friday, I´m in love – i livet jeg ikke skulle ha?
Stankelbein
Husker du ungdomstida, kanskje allerede siste årene på barneskolen? Jeg var så høy, følte jeg. Jeg var høyere enn gutta og jeg krummet meg. Jeg prøvde å krympe, og jeg hadde vel aldri kunnet gjette at jeg som voksen, skulle oppleve både å være og føle meg lav. Benskjørheten har krympet meg, etter mange år… Fortsett å lese Stankelbein
aspergerinformator.com 