Jeg tegner opp en strek og et komma og får: et semikolon som liksom blunker og smiler av seg selv mens det lukter godt i huset. Det er ikke stek, men det er et snev av langtidsstekt det jeg skal servere i dag! Det får meg til å erindre søndagene fra da jeg vokste opp.… Fortsett å lese Søndags-strek, stek
Kategori: tilleggsvansker
Utenfor og innenfor samfunnet – var det bare innenfor i tråd med at jeg ble mer enn normalt godt ivaretatt? (erindring)
Da jeg levde mange, mange år på lukket avdeling kan man tenke at jeg var utenfor samfunnet fordi jeg var utenfor alt som var vanlig. Det tenkte jeg på her om dagen, en dag jeg følte meg så veldig med på alt som skjer i livet mitt nå, og fikk en litt fin tanke. Jeg… Fortsett å lese Utenfor og innenfor samfunnet – var det bare innenfor i tråd med at jeg ble mer enn normalt godt ivaretatt? (erindring)
Playing my game
Mange snakker om livets skole. Jeg snakker sjelden om den. Jeg tenker: skole er skole, og utdanning gjør godt. Det er en fin grunnmur å navigere ut i fra. Men selvfølgelig: livet selv lærer oss enormt! Jeg syns bare ikke det er nødvendig å si det hele tiden at man har gått livets skole når… Fortsett å lese Playing my game
Forsiktig: glass (takk for all «bobleplast»)
Jeg tenker påpappeskene jeg har fått levert knuselig ting i opp igjennom tidene, være seg servise, en lysestake eller kanskje glass på stett. Jeg ser for meg den røde tapen som sier: forsiktig: glass! Sånn at pakken skal behandles med mest mulig varsomhet. Og slik blir jeg også behandlet! Av menneskene som jeg omgås, jobber… Fortsett å lese Forsiktig: glass (takk for all «bobleplast»)
Solgløtt
I det siste, har vi hatt mye godt vær. Av og til sitter jeg og fryder meg over naturens bilder, muligheten til å få se ting på andre måter. Som den enkle døra som gjør at man kan lukke mellom gang og stue, men som er koseligst å ha som åpent areal - den fikk… Fortsett å lese Solgløtt
Farger i mørket
Jeg fant fram et blde fra oktober et annet år, jeg tror det var 2022. Og jeg smilte: jovisst er det alle slags farger i overgangen mellom sommer og vinter. Det fikk meg sporenstreks tl å trekke en parallell til livet: og mens jeg skriver kom jeg også på Laleh sin låt med colours in… Fortsett å lese Farger i mørket
Epoke
Noe begynner, noe slutter og noe: fortsetter som før. Sånn er livet, her og nå. På jobb har jeg akkurat begynt for fullt igjen, etter lengre tid med delvis sykmeldt pga. bruddene i ryggen som jeg fortsatt har - men klarer å navigere ut i fra likevel fordi det vil være sånn kanskje livet ut… Fortsett å lese Epoke
Jovisst finnes «rosenhager», ikke sant? (Verdensdagen for psykisk helse 2025)
Det er verdensdagen for psykisk helse. Jeg takker: for at jeg fortsett lever - mot mange odds, og på tross av alt som er vanskelig. Vi kjenner "alle" til boktittelen: "Jeg lovet deg aldri en rosenhave". Men jeg tror jeg vil si at også de finnes. Særlig om vi inkluderer tornene, for da er det… Fortsett å lese Jovisst finnes «rosenhager», ikke sant? (Verdensdagen for psykisk helse 2025)
Ikke en dråpe blod
Jeg lurer på hvordan de forsvant, mer og mer. Dråpene av blod. Jeg tror det var et kompromiss for å slippe innblanding, invadering, mer uforstand mot det lille forstandige som hele tiden på et vis er til stede i selvet. Jeg tror jeg var redd. For vurderinger, inngrep. Jeg tror jeg derfor prøver å holde… Fortsett å lese Ikke en dråpe blod
Mat på hodet
Med anoreksi, har jeg et annerledes forhold til mat enn mange andre. Jeg blir svimmel av tall arkivernår jeg ser brødskivene som serveres på kantinemenye og hører noen si at det bare er "vanlige brødskiver" den dagen, altså helt enkle som ikke har noe stort ekstra på seg også ser jeg at de har jo… Fortsett å lese Mat på hodet
