Som menneske på autisme-spekteret, har jeg trengt forutsigbarhet. I kritiske faser der jeg ikke hadde forhold der jeg var trygg i meg selv eller kunne agere eller kommunisere på måtene jeg trengte, krakelerte tilværelsen. Jeg kunne nesten virke krakilsk ettersom jeg hadde episoder med utagering. Men mest, ville jeg bare skade meg selv fordi jeg… Fortsett å lese Krakelert
Kategori: tilleggsvansker
«Had a great fall»
Husker du diktet om Humpty Dumpty? Jeg tenkte litt på det, da jeg fikk øye på dette fotoet mitt i arkivet. Jeg tenkte på at ingen kunne sette Dumpty sammen igjen, ikke engang kongens menn, da han ble knust. Og så tenkte jeg på oss mennesker. Vi kan knuse og det kan kjennes som vi… Fortsett å lese «Had a great fall»
Linjer over grobunn
På jobben her om dagen, i pausen, betraktet jeg håndflatene mine: Mine hender er ikke fulle av blomster. De har i stedet sine egne grener, linjer av vanskelige tider risset inn i seg. Disse "historiefortellerne" er bleke, tonet ut. De er ikke skrift som skriker, ikke lenger: store bokstaver, på en måte. Kanskje de kan… Fortsett å lese Linjer over grobunn
Pergament
Pergament er laget av død dyrehud. Pergamentet var dyrt "papir". Når man skrev på det, ble ofte det øverste laget hvisket ut igjen for å bruke pergamentet på nytt. Det bar på flere historier, der de utviskede stod igjen som bleke rester av forhistorie. Huden min, har vært et pergament. Jeg har preget det med… Fortsett å lese Pergament
Å langsomt…
...bli voksen. Jeg har så godt som bestandig tror jeg, opplevd det truende, vanskelig og dramatisk med forandringer. Det har gitt seg utslag også rundt dette å bli voksen, naturligvis. Å gå fra barnet til den voksne personen meg har føltes opprivende uten at jeg har klart å la meg rive med, bli med på… Fortsett å lese Å langsomt…
Til: Motgang
Kanskje trodde du jeg skulle la meg vippe av pinnen. Du fikk litt rett da du kastet meg i asfalten og knuste de osteoporose-sprøe beina i kroppen min. Eller da du slo meg i trynet med at jeg ikke blir som folk flest, samme hva. Eller den gangen du viste meg at jeg ikke er… Fortsett å lese Til: Motgang
Sommerkroppen
Det er ofte mye prat, i forkant av sommer, om sommerkroppen. Jeg er av de som satte litt pris på sangen sommerkroppen som ironiserte dette litt. Tross alt!Samtidig tenker jeg på en del vanskelig om sommerkropp selv også, dumme naive drømmer om å se bedre ut. Nå er det mange som gleder seg til å… Fortsett å lese Sommerkroppen
Det går alltid et tog
Kanskje er det nesten ikke til å tro, at det kan gi mening å gjøre hverdagslige ting også når tingene ikke kan gjøres for sitt eget vedkommende. Som å handle matvarer i butikken jeg ikke klarer å spise selv, men likevel virkelig digger å få til å handle. Fordi, jeg er en del av samfunnet… Fortsett å lese Det går alltid et tog
Jeg øver på å være voksen
For meg, var det veldig vanskelig å oppleve forandringene fra jeg var barn til å "plutselig" få en dame-kropp. Det med forandringer, er ikke min greie å takle - spesielt godt. Mange med autisme trenger forutsigbarhet. Men - livet er ikke forutsigbart!Jeg har innsett at jeg jo har livet - jeg er jo levende -… Fortsett å lese Jeg øver på å være voksen
Bløder (throwback-torsdag)
Jeg har noen minner. Som ikke forsvinner. Være barn - høre om en mann som ikke slutter å blø hvis han faller å slår seg. Se det for seg i hodet, ambulansen som synger i hodet og et eneste håp om plaster på såret i tide. Jeg har noen minner. Som ikke forsvinner. Hos andre?… Fortsett å lese Bløder (throwback-torsdag)
