Været er kaldt i dag, og utrolig vakkert med sol over rim. Her er morgen-bildet før sola smeltet plenen delvis. Gradestokken viste minus fire, vår første "skikkelige" vintermorgen denne sesongen. I dag må jeg holde hoften i ro, så jeg er ikke ute og nyter det kalde, varme og friske (ja et "Kinderegg" på utsida!).… Fortsett å lese Inside of Winter wonderland
Farger i mørket
Jeg fant fram et blde fra oktober et annet år, jeg tror det var 2022. Og jeg smilte: jovisst er det alle slags farger i overgangen mellom sommer og vinter. Det fikk meg sporenstreks tl å trekke en parallell til livet: og mens jeg skriver kom jeg også på Laleh sin låt med colours in… Fortsett å lese Farger i mørket
Throwback: twelve yeares ago
mørkt, lyst, mørkt (døgnets variabler i mitt vindu)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #379) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Epoke
Noe begynner, noe slutter og noe: fortsetter som før. Sånn er livet, her og nå. På jobb har jeg akkurat begynt for fullt igjen, etter lengre tid med delvis sykmeldt pga. bruddene i ryggen som jeg fortsatt har - men klarer å navigere ut i fra likevel fordi det vil være sånn kanskje livet ut… Fortsett å lese Epoke
Årstidene kler oss
Jeg var en tur på soverommet og la på plass klær i skapet på lørdag, snudde meg rundt og fikk øye på personalet som satt i meg på nytt. En tanke slo meg: årstidene kler oss. Klær skaper som i utsagnet folk, og årstidene påvirker klærne vi kler oss i. Dermed så hun helt annerledes… Fortsett å lese Årstidene kler oss
En barnebok som snakker (traff hjertet i voksne meg)
Jeg har lest Tordendronningen av forfatter Maja Lunde og illustratør Lisa Aisato (Kagge forlag 2025, lesereksemplar). Det er den fjerde boka i årstidskvartetten som begynte en tidlig vinter med Snøsøsteren, fortsatte med Solvokteren en vår, sommerutgivelsen Vindmakeren og nå avsluttes med høst i Tordendronningen.Denne gangen vil jeg være litt ekstra personlig når jeg forteller om… Fortsett å lese En barnebok som snakker (traff hjertet i voksne meg)
Kjære du under himmelen
Himmelen er den samme, både hos meg og over andre, og en vakker setning jeg fikk i hodet mitt: "under himmelen lever vi." Og jeg er så utrolig glad for det. Ofte blir himmelen symbolet på der vi er i evigheten, der de som vi har mistet er og ser ned på oss. Men la… Fortsett å lese Kjære du under himmelen
Et bord for to (om å leve alene og om å spise sammen)
Jeg er ikke alene, så godt som aldri er jeg alene. Jeg har folk rundt meg. Jeg har mennesker som har meg som jobben sin når jeg er hjemme, med mindre andre er på besøk hos meg akkurat da. Likevel: så spiser jeg på en måte alene med mindre jeg har besøk. De er i… Fortsett å lese Et bord for to (om å leve alene og om å spise sammen)
Jovisst finnes «rosenhager», ikke sant? (Verdensdagen for psykisk helse 2025)
Det er verdensdagen for psykisk helse. Jeg takker: for at jeg fortsett lever - mot mange odds, og på tross av alt som er vanskelig. Vi kjenner "alle" til boktittelen: "Jeg lovet deg aldri en rosenhave". Men jeg tror jeg vil si at også de finnes. Særlig om vi inkluderer tornene, for da er det… Fortsett å lese Jovisst finnes «rosenhager», ikke sant? (Verdensdagen for psykisk helse 2025)
aspergerinformator.com 