Å leve i det umiddelbare

Jeg er her. Her og nå for alt det er verdt. Jeg tror sterkt på relasjoner og vet jeg kommer til å ødelegge dem. Jeg er så tilstede. Så umiddelbar. Så direkte. Det er derfor noen liker meg spesielt godt og noen ikke liker meg i det hele tatt: Jeg kommer uten maske og umiddelbart. Har jeg det vondt, kjenner du smerten min og kan bli såret. Jeg har ikke tilgang på filteret mange benytter seg av i relasjoner mellom oss to. Men derfor er gleden også så stor!

Jeg er noe for meg selv. Behandlerne mine sier det. Venner sier det. Familie vet det. Det gjør både vondt og godt å vite at man er en sånn person. Men hadde jeg ikke vært det, ville jeg glidd inn i mengden. Jeg ville kanskje blitt akseptert av fler, men elsket av færre. Vil jeg det? Eller vil jeg være her, på stedet hvil? Hvil og hvil er en posisjon for soldater og korpsmusikanter.

Å ha Asperger syndrom, handler mye om å trenge forutsigbarhet. Derfor liker jeg meg i hvil og hvil. Men ikke alle med Asperger er som meg, kanskje særlig fordi jeg har  tilleggsvansker de ikke forholder seg til i sin hverdag. De står ikke med begge føttene på dypt vann og ser alt svart/hvitt hver dag. Andre aspergere er ofte veldig opptatt av at de vil ha jobb og en kjæreste. Men:

Det er noe fint i å godta at man ikke skal noe sted. At man ikke er en karrierejeger. At man ikke streber etter lykken, men godtar at man er genuint mislykka. Jeg smiler når jeg skriver det, for jeg vet at for noen er det ikke sant. For dem er jeg fin!

Det gjør vondt å vite at man er en person som noen ganger skader andre. Men det er fint å vite at jeg også får folk til å smile og føle seg bra, fordi jeg er tvers gjennom ekte. 100 % Helene. «Vanlige» mennesker, de som fungerer i samfunnet, er stort sett ikke sånn. Det er ikke plass til sånne som meg der på daglig basis. Jeg gjorde bare en liten gjesteopptreden da The Boss sang i Frognerparken. Jeg smittet noen med et smil.

Noen ganger er det noen prosent for mye av meg, mens andre vil ha mer. De vil se meg vokse, spire, bli frisk. Men jeg kommer alltid til å være den det gjør vondt å komme nær. Vondt og godt! Kanskje får du i pose og sekk, begge hendene fulle. Orker du det? Vil du det? Å være vennen min er valgfritt. Å være legen min er jobb, plikt og det som hører med. Jeg har flere leger enn venner. Det er greit! Jeg slår meg til ro.

shopping-1020025_640

Foto: Pixabay

Reklamer

7 kommentarer om “Å leve i det umiddelbare

  1. Ja, jeg vil være vennen din av fritt valg. Du engasjerer meg, og jeg liker deg via de tingene du skriver om, selv om noen av de er vonde, og omhandler vonde opplevelser. Man har ikke valgt å være født med en sånn begrensning som det vi har, med asperger syndrom, men man velger kanskje allikevel delvis hvordan man skal ha det. Noen ganger så velger kroppen og sinnet nærmest for oss, allikevel, det finnes en begrensing i den menneskelige natur, tror jeg, sånn at man kan sammenlikne det med et pølseskinn som man stapper for mye inn i, da kan pølseskinnet sprekke.

    En indianer, den indianeren som kom med ulveteorien, han var brilliant i sine tanker om hvilke valg vi har som mennesker. Vi er ikke uløselig bundet til biologien vår.

    Han sa til barnebarna sine at det finnes to slags ulver som kjemper inni dere. Barnebarna ble litt forferdet, men den gamle indianeren fortsatte. Disse to ulvene holdes i live på forskjellige måter. Den ene mates av grådighet, utakknemlighet, egoisme og andre former for ondskap, den andre mates av kjærlighet, takknemlighet, glede og annen godhet. Barnebarna lurte på hvem av ulvene som vant. Den gamle indianeren så på dem en god stund før han svarte ”det er den ulven du mater mest”.

    Så her litt godhetsmat.

    Likt av 1 person

  2. Så godt skrevet ❤ Min bror har asberger, noe som preget vår oppvekst sammen. Han ble diagnostisert veldig sent ca. 15 år. Kom nok av at asberger enda var såpass nytt på den tiden. Minnes jeg måtte vike mye for husfredens skyld. Noe som igjen satte spor hos meg, skjellsord som hore og utsatt for gjentatte kvelertak mm. Skulle ønske vi visste, at man kunne ha hjulpet han mye tidligere. Hatt en forståelse, at han ikke bare var et problem ❤ Da ville nok ikke han ha oppført seg slik, opplevd den frustrasjonen som boblet over.

    Likt av 1 person

  3. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. At noen liker deg spesielt godt og noen ikke i det hele tatt, slik er det nok ofte med meg også. Enten eller, ganske svarthvitt. Men det synes jeg også er greit.

    Jeg er glad du er noe for deg selv, skiller deg ut. For jeg tror det er grunnen til at du kan sette ord på ting som andre ikke kan. Skrive tankevekkende innlegg, og dele noe viktig.

    Jeg får vondt inni meg når jeg hører du sier at du alltid vil være den det gjør vondt å komme nær. Vondt og godt. På mange måter ser du noe mange andre ikke ser. Du har gode selvinnsikt og en egen evne til å formidle det. Stå på videre, jeg skal følge deg og bloggen på reisen 🙂

    Likt av 2 personer

    • Tusen takk! Da reiser vi sammen.
      I dag har jeg redigert bilder på Mac, og jeg kan dobbeltbekrefte det vi snakket om tidligere: Mac er ikke bare penger. Det er et verktøy til noe vi bruker for å leve litt bedre.

      Likt av 1 person

  4. Tilbaketråkk: «Høflig og dannet | «aspergerinformator

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s