Jeg husker jeg var 14 år. Usikker, små-forelska. Kanskje mest i Leonardo DiCaprio. Det var i alle fall enklest, der var det ikke noe feil om det ikke var ubesvart kjærlighet fra hans side. Han valgte jo «ingen». Det var heller ikke noen forventning om å vøre rett kjæreste. Vite hvordan man kysser. Se bra ut. Være bra.
Etterpå har det vært finere å tenke på mennesker i nærmere krets. Men jeg har ikke funnet noen som har funnet meg og visa versa. Og jeg tror: jeg syns det er helt greit. Av og til ville jeg selvsagt vært to, det er mye enklere en del praktiske ting om man er to til å dele på dem. Men fiskene har bare svømt forbi, og min tid til å sikte meg inn på sånt, er forbi.
Men jeg elsker. Jeg elsker fortsatt. Alle som viser meg at jeg finns. Som sier hei. Som tar meg imot med et smil på butikken. Bidrar til at det er fint for meg å være i samfunnet vårt. Disse fiskene får meg til å bite på kroken og kjenne at jeg er med! Det er ikke alltid et drømmeiiv, men det er et liv sånn som et liv kan være: med smerter og nytelse, arbeid og hverdag, gleder og sorger, misforståelse og forståelse. Jeg forstår: Jeg vil og må være her, nå.
Det er viktig med kjærlighet og nærhet. Og kanskje kos. Da blir det produsert alle de gode lykkehormonene som bidrar til at vi har det bra og fungerer bra i hverdagen. Oxytocin, er kjærlighetshormonet som gjør at vi knyter kontakt med andre mennesker, og spesielt med en partner, med egne barn og med foreldre. Oxytocin er med på å skapa GABA, som også er et lykkehormon. Vasopressin og serotonin er med på å regulere stress, smerter, uro, angst, frykt og søvn. Ikke minst blir det produsert dopamin og oxytocin ved erotikk og sex. Erotikk er alt som skjer før man har sex, som kos, kyss, klapp og klem. Erotikken begynner allerede om morgenen da to elskede tar farvel med hverandre før de går på jobb, et kyss og en klem! Det kan handle om at man tar på hverandre og stryker og klemmer på hverandre når man lager middag. Og det kan være når man sitter ved siden av hverandre og ser på TV, eller på en film. Nærhet, kyss og kos. Men jeg skjønner jo at det ikke er alle forunt å kunne nyte alt dette. Det har med vilje og forståelse. Det har til evne. Og det kan være mentale sperrer. Ikke minst ting som har med Aspergers å gjøre, som at man ikke liker å bli tatt på. Men alle mennesker kan elske og alle kan lære å elske. Det første du må gjøre, er å se for deg tanken på å møte noen. Det er aldri for seint. Jo eldre du blir, desto mer roer Asperger seg ned, fordi du lærer å håndtere mange situasjoner. Du vokser og får erfaringer. Kanskje det er en liten spire til kjærlighet inni deg et sted. Du må vanne den, gi den næring, og la den få gro og vokse. Hvem vet hva som kan skje? Uansett, jeg har vel ikke noen rett til å skrive alt dette til deg, men i og med at du nevner litt selv, så aner jeg at det er en liten spire for kjærlighet i deg – og derfor tar jeg sjansen til å skrive dette. Kanskje jeg fikk deg til å kjenne etter?
LikerLiker