Jeg tenker tilbake - på turene jeg har gått. Hvor litt kjedelig det kunne være som liten, men også så veldig fint! Og senere, som voksen og anoreksi-syk hvor alfa omega det føltes å i alle fall kunne gå tur noen ganger. Videre, da jeg hadde det ganske ålreit hjemme i eget hjem igjen, hvor… Fortsett å lese Parade, søndagstur?
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Hacke husmorlivet (listelykke)
Det finnes mange kjerringråd. Det finnes også gode tips til å lykkes som husmor. Min liste er mest bare helt vanlig hverdag, for folk flest! Men å få til hverdagen, gir meg glede. Jeg liker godt handlelister å stryke av i. Jeg bruker en fin app, når jeg er i butikken. Her kommer ei smørbrød-liste… Fortsett å lese Hacke husmorlivet (listelykke)
Ei fattig trøyst
Eg har lese Fattigdom (Samlaget 2002) av fleire forfattarar, ei norsk sakprosa-bok med ulike inngangar til fenomenet fattigdom. Vigdis Hjorth er redaktør for boka. Nokre av dei 14 forfattarane gir oss eit samfunnsperspektiv. Dei fortel om jobbar med bistand. Nokre fortel meg om verds-konfliktar som framleis hendar medan eg les i dag, over tjue år seinare.… Fortsett å lese Ei fattig trøyst
På hoggestammen løs (eller kan annerledesheten bli benådet, velsignet)
Noen ganger skjærer kommunikasjonen seg. Noen opplever det vanskelig å snakke med meg, når jeg plutselig ikke kan besvare det de spør meg om. Fra deres side er det løs småsnakk, der jeg kan få utallige spørsmål, for eksempel om tilbud på butikkene. Brått kan jeg føle det som om de skal ha alt fra… Fortsett å lese På hoggestammen løs (eller kan annerledesheten bli benådet, velsignet)
Crazy go luckily happy after all
En gang, har livet vært fastlåst. Med autisme er det også sånn at noen trekk ved meg, som kan kjennes vanskelige, kommer til å være her. For alltid. Det gjør likevel ikke at livet kjennes fastlåst nå. Jeg kan være i bevegelse, innenfor gitte rammer. Jeg kan være fleksibel til og med, nærmest flyttbar og… Fortsett å lese Crazy go luckily happy after all
Du og du, eg og du
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #308) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Stjerner i gata
Jeg ser ut av vinduet og tenker - på vår, på sommer som kommer og går - og er her, rundt hjørne. Kan vi lære å sykle, og kunne det for alltid. Jeg ser stjerner i øynene, til barna men også vi - vi voksne - som gleder oss var hverdagslivets små lyspunkt. Det er… Fortsett å lese Stjerner i gata
Umenneskelige umuligheter
Jeg kan huske: jeg var tenåring, var på shopping på DNA på Oslo S. Jeg skulle kjøpe noen skikkelig fine og relativt dyre Diesel-sko. Det var vår. De var stilige og klare for en lett sesong, tross de var nettopp svarte og stilfulle grå. Jeg skulle kunne sveve på tå! Men - jeg kjøpte en… Fortsett å lese Umenneskelige umuligheter
Skriftens redningsvesen
Rundt år 2010, hørte jeg som pasient en lydbok lånt på sykehusbiblioteket: Tegn til kjærlighet av Jan Kjærstad (Aschehoug). Den gjorde stort inntrykk på meg og satte sine spor. Boka gav bokstaven min H en ny mening og forhøyet verdi med blant annet setningen: «For meg har bokstaven H alltid vært to mennesker som rekker… Fortsett å lese Skriftens redningsvesen
På min side
Noen ganger, trenger man et det er grønt også på sin side av gjerde. Det kan være en kunst å se det - og en glede å kjenne det. Kjenne at man kan glede seg over det som er her, her og nå. Et liv man er glad for å leve og takknemlig for å… Fortsett å lese På min side
